Barackula

De fleste har fått med seg at vampyrer er inn. Første del ut i Twilight-serien var fjorårets største kommersielle filmsuksess i USA målt mot budsjett, og nå er del to kommet til norske kinoer; alle er enige om at La den rette komme inn er den beste skandinaviske filmen på gud vet hvor lenge (ikke at det stopper amerikanerne i å lage en remake); og nesten alle synes at HBO-serien True Blood er knall. De fleste har også fått med seg at USAs president er demokrat.

At de to tingene henger sammen var kanskje ikke like innlysende. Men det gjør de, hevder Annalee Newitz som har studert korrelasjonen mellom antall zombie-filmer og rekrutteringen til radikale politiske miljø. Begge deler har scoret skyhøyt under Bush-administrasjonen. Det som er helt sikkert når Bush går av, er en ting: zombie-filmen går dårligere tider i møte. Ut med dødningen; inn med Barackula.

Blodsugere
Selv de mest lettbeinte teen flicks er nemlig analogier over den evige klassekamp, skriver Newitz. Hollywood projiserer til enhver tid fiendebildene våre opp på skjermen. Demokratene ønsker å redistribuere rikdommen til the main street. Fienden er derfor vampyrene på Wall Street, som livnærer seg på vanlige arbeidsfolk og som suger nasjonen tom for penger. Mens velfødde republikanere frykter den dagen de fattige ikke finner seg i det lenger, og kommer etter dem – i alle sine filler – for å spise dem levende.

Ifølge Newitz kickstartet valgseieren til Bush i 2000 et påfallende oppsving i zombie-filmproduksjonen: Hele 187 titler i løpet av sju år – et snitt på 26 i året. Teppefallet for Obama under valgkampen i 2008 innledet imidlertid en helt annen trend: kun ni zombie-filmer ble registrert. I stedet kom vampyr-filmen tilbake, på en måte ingen hadde sett siden Clinton var president.

Og det var helt på linje med tidligere funn. Night of the Living Dead (zombie) åpnet en måned før Nixons (republikaner) valgseier i 1968 og begynte en zombie-trend som varte til Jimmy Carter inntok Det hvite hus i 1977. Hans presidentembete falt forøvrig sammen med titler som Werner Herzogs Nosferatu, John Badhams Dracula og Stan Dragotis Love at First Bite (alle tre 1979). Demokratenes og vampyrenes tid i solen var imidlertid kort. Tre år etter Carters inntreden innledes 80-tallet og med det Reagan-æraen – zombie-filmens storhetstid.

Tolv år og to republikanske presidenter senere kom imidlertid Bill Clinton på banen. Ti dager etter hans valgseier over George H.W. Bush, hadde Francis Ford Coppolas versjon av Bram Stokers Dracula (1992) premiere på amerikanske kinoer. Clinton-årene leverte også blockbustere som Interview with the Vampire (1994), Dracula: Dead and Loving It (1995) og Blade (1998).

Før zombie-filmen kom tilbake igjen med brain-eating vengeance under George W. Bush sitt regime. 28 Days Later… (2002), Dawn of the Dead (2004), 28 Weeks Later (2007) og Diary of the Dead (2007) kan nevnes.

Men slik ”Grand Old Party” gradvis mistet taket på Det hvite hus, var også zombienes heyday over. I stedet kan Newitz melde at 39 små og store vampyrfilmer vil bli ferdigstilt innen 2011.

Vegetarianer-vampyrer
Robert Thompson, professor i populærkultur ved universitetet i Syracuse, mener imidlertid at vi bør legge vekk klasseanalysene. Oppsvinget til vampyrfilmene skyldes ene og alene at vi går mot lysere tider, hevder han. For vampyrene er ikke lenger spesielt slemme. Helst vil de bare være snille og drikke dyreblod, som i kinoaktuelle TheTwilight Saga - New Moon. Som Thompson sier i et intervju med Union Tribune: “Suddenly, the vampires have become people just like us.”