For de fleste nordmenn ville det vært merkelig å se en film der Bruce Willis snakker norsk. Spanjoler synes derimot det er helt greit at han lesper i vei med en langt mørkere stemme enn sin egen i den dubbede versjonen av Pulp Fiction eller Die Hard. Filmer i originalversjon med undertekster er kun for nerder og turister.
- Hvis jeg har lyst til å lese finner jeg meg en bok. Film er lyd og bilde og ingenting annet. Tekst hører ikke hjemme på skjermen, sier dubbeskuespiller José García Padilla (54).
Mikke Mus-stemmen
Vi treffer ham på jobb hos Sounddub, det viktigste dubbeselskapet i Spania. I fjor fakturerte selskapet oppdrag for 20 millioner euro.Padillas oppdrag i dag er å si noen få setninger på vegne av Mikke Mus. Den myke stemmen han snakker med til vanlig, går over i Mikke-modus idet teknikeren, sier ”Opptak!”.
- Hei alle sammen! Jeg har en overraskelse til dere alle. De har funnet en stjerne som likner på meg. Kan dere tro det, amigos? roper Padilla entusiastisk inn i mikrofonen.
Padilla har vært Disney-stjernens spanske stemme i snart 30 år. Men han har også gitt stemmer til både Bobby Ewing i Dallas, rektor Skinner i The Simpsons, Dr. Crane i Frasier og flere titalls andre figurer i utenlandske TV-serier og spillefilmer.
Synkende prestisje
- For meg har dubbingen en kunstnerisk del og en håndverksdel. Jeg er nødt til å tolke figuren på skjermen og gi ham den stemmen som sjefen ønsker, men samtidig må jeg være i stand til å synkronisere min egen stemme med munnbevegelsene til skuespilleren, forklarer García Padilla.
På 70-tallet hadde de beste dubberne i Spania stjernestatus. Dubbestudioene kjempet om å ha de beste dubbeskuespillerne i sin stall, og disse tjente faktisk bedre enn skuespillerne i spanske filmer. Den gang som nå, var det Hollywood-filmene som ga kinoene de største inntektene, og gode dubbere var uunnværlige.
- Kvaliteten på dubbingen i Spania begynte å falle på 80-tallet. Antallet amerikanske serier eksploderte, og man trengte mange nye dubbere fort. Dermed lempet studioene på kravene. Generelt er dagens dubbere gode til å synkronisere, men de kan ikke tolke en rolle, sier Padilla.
Dubber Banderas
En dyktig skuespiller er heller ikke nødvendigvis en god dubber. Spanske Hollywood-stjerner som Javier Bardem og Penélope Cruz dubber ikke seg selv i de spanske versjonene av filmer som No Country for Old Men eller Vicky Cristina Barcelona.
Antonio Banderas prøvde å dubbe seg selv med labert resultat i den spanske versjonen av En vampyrs bekjennelser.
- Han dummet seg rett og slett ut. Tonen stemte ikke med resten av dubberne sine stemmer. Nå er det Patxi Aldeguer som er Banderas stemme her i Spania, forklarer Padilla.
Ikke Francos skyld
Dubbeindustrien angripes fra mange hold. Mange mener dubbingen har skylden for at så få spanjoler snakker godt engelsk. Den spanske skuespilleren Eduardo Noriega hisset dessuten på seg mange i bransjen da han tidligere i år sa at dubbing var en uting som diktatoren Franco hadde innført.
- Det er helt feil. De første filmene ble dubbet her i Spania allerede i 1932, sju år før Franco vant borgerkrigen. Med datidens teknologi samt den omfattende analfabetismen var dubbing det eneste alternativet da lydfilmen kom, sier Padilla.
Sensurmetode
Selv om Franco ikke innførte dubbingen, visste han å bruke den aktivt som sensurvirkemiddel. Når utenlandske filmer ble oversatt til spansk, ble alle seksuelle hentydninger, umoralske handlinger eller farlige budskap effektivt fjernet.
Dette kunne få ganske komiske konsekvenser. Et eksempel er Hollywood-filmen Mogambo fra 1953. Det var helt uakseptabelt for Franco-regimet at Grace Kelly i filmen kunne ha et forhold til Clark Gable samtidig som hun var gift med Donald Sinden. Dermed ble Sinden og Kelly i stedet fremstilt som søsken. Dette til tross for at de kysser hverandre på munnen i en scene. Tilsynelatende var incest mindre umoralsk enn utroskap.
Etter at Franco døde ville den demokratiske regjeringen tydeliggjøre at friheten var kommet til Spania. Dermed ble gamle filmer dubbet på nytt. I den nye versjonen av Mogambo ble det lagt på nye stemmer kun på de delene som var sensurert i 1953-versjonen. På den måten kunne publikum tydelig høre hva de hadde gått glipp av under diktaturet.
- Resultatet var komisk. Det hørtes ikke akkurat bra ut at Clark Gable og Grace Kelly ble utstyrt med to stemmer hver i den nye versjonen, sier Padilla.
I farens fotspor
Sønnen Sergio jobber også for Sounddub. Han har nettopp kommet ut fra studio der han har gitt stemme til en av rollefigurene i TV-serien The Secret Life of the American Teenager.
- Da jeg var liten, tok pappa med opptaksutstyr hjem. Broren min og jeg fikk leke dubbere ved å legge på stemmer til Huset på prærien, forteller Sergio García.
Sjefen hans, dubberegissør Laura Palacios, er overbevist om at bransjen hennes kommer til å forsvinne om en generasjon eller to.
- Dubbing er en dinosaur i fare for utryddelse. Takket være globaliseringen og Internett blir spansk ungdom stadig flinkere i engelsk. De laster ned musikk og filmer i originalversjon. Jeg tror ikke dubbing er kommet for å bli, mener Palacios.
Ved siden av henne står 15 år gamle Patricia Vallejo, som er på prøve i dubbestudioet. Patricia er ikke enig med regissøren i at dubbingen vil forsvinne om noen år.
- Jeg har gjort småoppdrag siden jeg var fire år, og for meg er dubbing drømmejobben. Selv om folk på min alder er flinkere i engelsk enn foreldrene våre, foretrekker vi å se de amerikanske filmene dubbet til spansk, sier 15-åringen.
