En perfekt verden

Film & Kino treffer Julianne Moore etter en visning som har mottatt ovasjoner både fra presse og publikum.

A Single Man er fortellingen om den 50-årige George Falconer (Colin Firth), en britisk collegeprofessor i Los Angeles. Året er 1962, og George Falconer sliter med å finne meningen med livet etter at Jim (Matthew Goode) – hans livspartner – er død i en bilulykke. Vi følger ham gjennom et døgn hvor hendelser får ham til å avgjøre om det er en mening med livet etter Jim. Georges nærmeste venn er den middelaldrende og lettere forsofne 48-årige aristokratiske skjønnheten Charley (Julianne Moore).

Ikke bare har Tom Ford regissert filmen, han har også produsert den og skrevet manus etter en roman av Christopher Isherwood.

Filmen ser eksakt slik ut som du forventer av en kunstner som er vant til å sette opp ekstravagante show. George lever i en perfekt verden med italienske designerdresser og minimalistiske skandinaviske møbler. Det kunne ha vært Tom Ford-reklame for den perfekte livsstilen, hadde det ikke vært for at George er helt utslått over tapet av Jim.

Gjennomtenkt
- Noen ganger når jeg kom på settet, så produksjonen helt feil ut, men du følte at han hadde gjennomtenkt den enkeltes liv ned til minste detalj, sier Julianne Moore. Hun forteller at regissøren overgikk begge hovedrolleinnehaverne i å se elegant ut under innspillingen:

- Han har alltid svart dress og hvit skjorte og ser perfekt ut. Han er en fascinerende mann, forteller Julianne Moore som fikk manuset tilsendt tidlig i prosessen fordi Ford ville ha henne i rollen som Charley.

- Jeg tente på tilbudet om å skulle spille partyjenta som har nådd toppen og akkurat har startet på nedturen.

Språket var en utfordring hun jobbet mye med for å få det slik hun ville når hun utviklet karakteren.

- Jeg ville ha en veldig posh form – en overklassemåte å uttrykke seg på som er typisk for den aristokratiske britiske overklassen når de har bodd en stund i USA – den der affekterte måten å uttrykke seg på. Charley er en kvinne som begynner å bli lei LA, men hun er ikke klar for å reise tilbake til London. Hun er en kvinne som ikke trenger å arbeide. Hun gjør egentlig ingenting utenom å delta på parties. George og Charley er veldig nære venner. Ofte er det jo slik at homser har veldig nære kvinnelige venner. For kvinnene kan det bli vanskelig hvis de forelsker seg i en slik mann, som viser så mye omsorg for henne, men som ikke kan gjengjelde kjærligheten.

- Kan du kjenne deg igjen i det?

- Jeg har laget et førtitalls filmer. Jeg vet ikke hvor mange av dem jeg har spilt mot som er homser. Når det gjelder denne filmen til Tom Ford, så handler det mer om å være menneske enn å være homse. Det kunne like godt ha vært en fortelling om en mann som hadde mistet sin kone, i stedet for sin partner. Dette er først og fremst en kjærlighetsfortelling om en manns søken etter mening med sitt liv. Temaet er universelt.

Fascinert
Tom Ford har gitt filmen et selvbiografisk drag. Selvmordet i filmen er en kopi av en lignende hendelse i hans egen familie, og han slet selv med sin egen depresjon for noen år siden og sier at det er mye av ham selv i George:

- Jeg hadde en slags åndelig midtlivskrise. Jeg hadde stor materiell medgang allerede som ung; finansiell sikkerhet, berømmelse, yrkessuksess og hadde mer penger enn jeg kunne bruke. Jeg hadde et godt liv, en fantastisk livspartner gjennom 23 år og mange venner. Kulturen vår prøver å fortelle oss at problemene våre kan løses gjennom materielle ting – jeg hadde helt oversett de åndelige sidene ved livet.

Julianne Moore er fascinert av Tom Ford som regissør.

- Det jeg ønsker av en regissør, er at han alltid er veldig godt forberedt og har en klar visjon om hva han vil. Tom oppfylte begge deler. Han hadde en klar visjon om hvordan alt skulle være. Han fortalte alltid nøye hva han forventet i scenen og hvilke bilder han ville ha. Slik sett er han litt som å jobbe med Steven Spielberg. Jeg har stort sett alltid vært heldig med regissørene mine, enten det har vært i Europa eller USA. Det har ikke noe med verken kultur eller seksualitet å gjøre, men visjoner og forståelse av hvor du vil hen. Tom la hele sin lidenskap i filmen. Folk er fascinert fordi det er Tom Ford, og også skeptiske av samme årsak.

Tom Ford er kjent for sin herredesign, men for Julianne Moore har han gjort et unntak.

- Jeg har kjent Tom lenge. I 1998 designet han en kjole for meg. Han var så sjarmerende og morsom. Han designer ikke kvinneklær, og den kjolen var faktisk den første han designet. Seinere har han gjort flere for meg.

Jeg traff på ham på et ball for et par tre år siden og spurte hvordan det gikk. “Det kan jeg ikke fortelle deg”, sa han. To måneder etterpå sendte han meg manuset til A Single Man. Jeg elsket det med en gang. Han er et veldig følelsesmenneske. Jeg tror folk er forutinntatt når det gjelder ham, og tror han er veldig ”flashy” fordi han lager alle disse glamorøse moteshowene. Men han er veldig følsom, og filmen reflekterer det.

- Siden dere kjenner hverandre så godt – blir forholdet mellom regissør og skuespiller annerledes?

- Tom skapte en veldig fin atmosfære på settet. Han ler mye og er full av energi. Han kjefter ikke på folk og blir ikke sint. Han elsker det han gjør, og det er veldig klart for alle. Slikt skaper mulighet til å lage god film.

Valgmuligheter
- Hvordan velger du ut rollene dine. Er det betalingen eller manuset som avgjør – eller gjør du enkelte roller kun for moro skyld?

- Vi har nok færre valgmuligheter enn mange tror. Noen få kan velge og vrake i roller, men de fleste av oss har begrensede valgmuligheter. Jeg får en del tilbud og har en del valgmuligheter. Av og til er det store filmer som kommer i veien for de små interessante. Akkurat nå er det en veldig spennende tid. Det er veldig mange små gode filmer på gang som mangler finansiering. Det er slik i denne bransjen at enkelte prosjekter kan sirkulere rundt i årevis før de får produksjonsmidler. Det fører til at du ikke helt vet når du får spilt inn en film du har signert for. Det er litt slik at veien blir til underveis for en skuespiller som meg, som gjerne også vil gjøre interessante independentfilmer som mangler finansiering. Tidligere var det ikke noe problem å få finansiert lavbudsjettsfilmer til rundt fem millioner dollar. De pengene er fullstendig borte etter at finanskrisen slo inn. Det er blitt atskillig tøffere for de små independentfilmene. Ideen med dem var at de kunne lages for svært lite penger, fordi man heller ikke forventet at de skulle tjene inn noe særlig. Nå må man tenke på hvordan man kan kutte utgiftene på mindre filmer. A Single Man ble skutt på 21 dager – den skulle egentlig ha 29 dager – så vi måtte spare inn nesten en uke for å få budsjettet til å gå opp. Det er vel kun Coen-brødrene av independentfilmskaperne som slipper å tenke på finansieringen. Alle vet at de tjener penger, sier Julianne Moore som fremdeles har gode minner fra innspillingen av The Big Lebowski.

- The Big Lebowski er den morsomste filminnspillingen jeg har vært med på. Jeg har vært heldig å få jobbe med mange store regissører, men ingenting har kommet opp mot Coen-brødrene. Det er tolv år siden vi gjorde The Big Lebowski. Etter hva jeg hører planlegger de å gjøre en oppfølger med Jesus-karakteren til John Turturro i hovedrollen, og jeg håper at det er en rolle til meg der.

Før den tid skal Julianne Moore til Finland og ha den kvinnelige hovedrollen i Antti Jokinens nye film Nicholas North – basert på det finske nasjonaleposet Kalevala. Innspillingen starter i Rovaniemi til våren.