Suksessduoen

Det er ingen tvil om at 58-årige Stellan Skarsgård gjør en av sine beste roller noensinne i Hans Petter Molands En ganske snill mann. Samarbeidet mellom de to startet for femten år siden med Kjærlighetens kjøtere.

- Jeg visste ikke hvem han var, men han sendte meg manuset til Kjærlighetens kjøtere, og jeg fant det interessant. Jeg så Secondløitnanten, som jeg syntes var en intelligent film. Så traff jeg ham noen ganger. Når man begynner å jobbe med regidebutanter, for eksempel som med Erik Skjoldbjærg, er det jo sånn at den energien de utstråler når de prater om emnet, er viktigere enn deres tekniske kunnskap. Så jeg sa ja til Kjærlighetens kjøtere og havnet på Svalbard. Jeg var jævlig nervøs for hva det skulle bli av den, men det ble jo en herlig film. Så gjorde vi Aberdeen sammen. Jeg synes han er en av de beste regissørene jeg har jobbet med, men så gir han meg også veldig gode roller – det må jeg innrømme.

Enkel sjel
I En ganske snill mann spiller Stellan Skarsgård den litt enkle leiemorderen Ulrik som slipper ut av fengselet etter femten år. Ute venter de gamle vennene på ham, og de forventer at han gjør opp regnskapet med tysteren som fikk buret ham inne. Ulrik føler presset, men han skal også bli bestefar og prøver å ta opp igjen forholdet til sønnen som har avskrevet ham.

- Til tross for jobben som leiemorder har han visse moralbegrepet. Han liker ikke vold mot barn og kvinner. Jeg tror ikke at han liker å drepe folk heller, men det er jo jobben hans. Egentlig vil han ikke ut av fengselet. Det er en uviss verden der ute, hvor det finnes mange krav fra kvinner og gamle venner. Men så møter han sønnen sin og innser at det har vært en utviklingsprosess han har gått glipp av, og som han gjerne skulle ha tatt del i.

Selv ble Stellan Skarsgård far for sjuende gang under innspillingen av En ganske snill mann. Fire av sønnene hans har allerede gjort suksess som skuespillere.

- Det er ikke noe jeg har oppmuntret til, men det er kanskje ikke så overraskende at de har talenter i den retningen. Jeg har egentlig aldri lagt meg så veldig mye oppi oppdragelsen. Det viktigste jeg har lært dem, er å passe klokka og holde avtaler.

- Hvor henter du inspirasjonen til en figur som Ulrik?

- Først snakket jeg og Hans Petter om hvordan vi skulle introdusere ham uten å røpe for mye av hva han tenker og føler – samtidig må han tenke og føle det. Han er jo en slags ”lokket på”-karakter – omtrent som den jeg gjorde i Insomnia – selv om han er en helt annen type. Vi lekte med scenene, og det ble gjort mange opptak som er trukket ut helt til det ekstreme. Jeg syntes det var morsomt å leke med denne karakteren som fremstår som en snill mann og ikke vil gjøre noen vondt, samtidig som han har en jobb hvor han må skade andre. Han er en litt naiv fyr som havner i situasjoner han ikke helt takler. Om du ser på Hans Petters filmer så har han et sjeldent bra menneskesyn. Han skaper en forståelse for alle rollefigurene og gjør dem ikke bare onde eller bare gode.

Suksess i Norge
- Fire av mine ti beste filmer har jeg gjort i Norge, sier Stellan Skarsgård. Det gjelder de tre filmene med Hans Petter Moland og Insomnia i regi av Erik Skjoldbjærg.

Hans Petter Moland mener mye av dette skyldes Stellan selv:

- Han er en skuespiller som liker å ydmyke seg selv og blottstille sine menneskelige og ikke helt perfekte sider. Han er ikke spesielt forfengelig over hvordan han fremstilles. Og så er han totalt hengiven overfor en karakter, og det gjør at du får noen menneskelige perspektiver. Han er ikke en skuespiller som først og fremst skal pleie sitt eget image. Det gjør at han gir et veldig troverdig liv til karakterene han spiller.

For Stellan Skarsgård er friheten han får av Hans Petter Moland, viktig.

- Uansett hvem jeg jobber med, forsøker jeg å ha mest mulig frihet. Vi har et veldig lett samarbeid, vi forstår hverandre bra og stimulerer hverandre.

I En ganske snill mann spiller Stellan mot Gard. B. Eidsvold og Bjørn Sundquist som han spilte mot i Kjærlighetens kjøtere og Bjørn Floberg som var hans motspiller i Insomnia.

- Det er jo alltid hyggelig å spille mot gamle venner – spesielt når de er veldig begavede i tillegg, sier den svenske skuespilleren.

- Hva er årsaken til at du har jobbet såpass mye i Norge?

- Grunnen til det er bra materiale og gode regissører.

Til høsten er han kinoaktuell i nok en norsk film – Marius Holsts Kongen av Bastøy.

- Jeg blir rett og slett tilbudt bedre roller i Norge enn i Sverige, forteller skuespilleren.

Hans Petter Moland kjente ikke Stellan Skarsgård da han tok kontakt med ham første gang i forbindelse med Kjærlighetens kjøtere.

- Jeg ville jobbe med ham. Den gang var han en stor stjerne, og jeg en fersking. Det var min film nummer to, og jeg følte jeg hadde en veldig sterk historie. Så da han sa ja til å gjøre rollen, var det starten på et vellykket samarbeid som har fortsatt. Mye av hans styrke ligger i omsorgen og engasjementet for prosjektet. Han er til de grader lojal over for de ambisjonene som jeg har.

Hans Petter Moland hadde et budsjett på 16 millioner på En ganske snill mann.

- Alle de som vet noe om Norge, skjønner at vi har fått veldig mye ut av budsjettet vårt. Den er i stor grad laget takket være en korpsånd. Alle har strukket seg langt og jenket seg for å få mest mulig film ut av pengene. Vi satte opp noen spilleregler for oss selv for hva vi kunne tillate oss og ikke tillate oss. Det å spille inn omtrent hele filmen på location på Alnabru, gjør at du får mer tid på settet og mindre tid går bort til transport, understreker regissøren.

Årets sexscener
Sexscenene mellom Stellan Skarsgård og Jorunn Kjellsby ble en stor snakkis i Berlin. Enkelte journalister mente det var snakk om tidenes sexscener.

- Jeg har aldri knullet så mye i en film som i denne, sier en lattermild skuespiller: - Sex er jo vanskelig på film. Denne gangen føltes det fantastisk og så jævla latterlig ut. Det var en balansegang. Det måtte være så grotesk som filmen krever, men ikke slik at den skyver publikum fra seg. Det var den balansegangen vi hadde i hodet.

- Det ser ut som dere har hatt mye moro under innspillingen?

- Ja, det er jo jævlig morsomt når du føler at det hele sitter. Problemet var å begrense seg. Av og til gikk vi over grensen for det som regnes som god smak.

- Hva er det som særpreger Hans Petter Moland som regissør?

- Først og fremst at han er grundig og vet hva som trengs for det enkelte prosjekt, og så rollebesetter han veldig bra. Han evner å få det beste ut av skuespillerne uten noen gang å fortelle dem hva de skal gjøre, men bare ved å fortelle dem om hvilke rammer de må holde seg innenfor og hva scenen skal innholde. Det gir oss skuespillere stor frihet. I rollen som Ulrik så fortelles veldig mye med ansiktsuttrykket. Det gjør at jeg underspiller – også når jeg har replikker. Jeg er en stor fan av stumfilmer, og det har jeg hatt glede av her. Det er litt det samme med Ulrik som det jeg gjorde i Harry & Sonja hvor hovedkarakteren vegrer å drive filmen fremover. Vi pratet om hvordan man løser det; jo ved å holde kameraet veldig nærme ham og få med hans reaksjoner på alle ting. På den måten blir han til stede og man begynner å undre over hva han tenker, også videre.

Kvalitet
Det har gått fire år siden Hans Petter Moland lagde Gymnaslærer Pedersen.

- Trenger du fire år mellom hver film?

- Nei. Det er omstendigheter som har gjort at det har tatt så lang tid. Jeg skulle gjerne ha gjort noe imellom, men jeg har ikke så bråhast at jeg i morgen må starte på en ny film. Det viktigste er at man lager noe man kan stå inne for, og som man vil dele med andre. Hvis man bare skal lage film fordi det er en jobb, kan man finne på noe annet. Film for meg er lidenskap og at jeg legger det jeg har av meg selv i produksjonen.

- Du har også jobbet med amerikanere, hvordan er det kontra å jobbe norsk?

- Amerikanske skuespillere som jeg har jobbet med, har vært begavede og råseriøse i forhold til oppgaven og ikke nødvendigvis spesielt selvhøytidelige. Nick Nolte, for eksempel, er en skuespiller med mye av den sammen innstillingen og de kvalitetene som Stellan har. Han bidrar med hele seg og ikke bare med et kjent navn. Spillereglene i USA er derimot helt annerledes for regissøren enn hva vi er vant til hjemmefra. Jeg liker den friheten jeg har i Norge. Jeg tror filmene blir bedre av at det er én stemme som regjerer enn at mange skal mene noe. I USA er det industri og kjempeinvesteringer i filmene, så det er ikke så rart at de som har skutt inn pengene også har sine meninger om prosjektet.

Fruktbart samarbeid
Dette er garantert ikke siste gang Hans Petter Moland og Stellan Skarsgård jobber sammen.

- Slik det er med alle gode samarbeid, er de i veldig stor grad en kollektiv eksersis som både er morsom og produktiv. Det gjelder ikke bare med Stellan, men også Philip Øgaard som fotograf. Man må glemme seg selv litt og leke sammen med gode kamerater. Da er det ikke alltid man vet hvor ideene eller det forløsende ordet kommer fra. Jeg har en grunnleggende tro på at selve prosessen med å lage film i seg selv er noe fruktbart. Du må klare å slippe ting og se at skuespillerne kan bidra med noe som løfter filmen til et høyere nivå enn du greier alene. Rett og slett være åpen for en prosess underveis selv om den skaper nye utfordringer, sier Hans Petter Moland, som har hodet fullt av nye filmprosjekter.