Catherine Corsini Catherine Corsini mottok i 2001 Gullpalmen i Cannes for filmen La répétition

Ekteskapets fallgruver

Tekst: Igor Rosic | Publisert: 15.01.10

Catherine Corsinis Oppbruddet gjør bruk av en gammel og kjent kjærlighetstrekant som har vært premiss for utallige tidligere bøker og filmer. Det som gjør at denne filmen skiller seg ut, er måten karakterene reagerer på situasjonen som er i ferd med å utvikle seg. Det har en klar moderne klang og ikke minst et feministisk preg. Film & Kino snakket med Corsini under fjorårets filmfestival i Toronto.


Suzanne har vært gift med legen Samuel i 20 år, og de har to voksne barn sammen. De lever et tilsynelatende tilfredsstillende, om enn litt kjedelig, overklasseliv. Suzanne skal endelig tilbake til psykologjobben etter et par tiår som husfrue. Men møtet med den spanske arbeidskaren Ivan, som skal jobbe med å bygge om kontoret hennes, forandrer alt for Suzanne.

Kjærlighet i fortid og nåtid
Corsini er åpenbart kjent med de konvensjonelle sidene av denne historien og skjuler ikke inspirasjonen hun har hentet fra klassiske historier som Madame Bovary og Anna Karenina. Men mens heltinnene i disse klassiske dramaene er ofre for de patriarkalske normene i datidens samfunn, har Oppbruddet desidert et mer moderne feministisk preg. Suzanne lider åpenbart på grunn av sine beslutninger, og hennes mann får overtaket i den stadig mer ubarmhjertige krigen mot henne og Ivan. Men Suzanne har ikke tenkt å gi opp og kjemper iherdig mot omstendighetene. Corsini stiller spørsmål ved hvordan ekteskapets maktstrukturer har forandret seg siden Madame Bovarys tid, og i hvilken grad de har endret seg siden den gang.

- Hvor hentet du ideen til denne filmen fra?

- Jeg ønsket å lage en kjærlighetshistorie. Jeg hadde nådd et punkt i livet mitt hvor tidligere erfaringer gjorde at fornuften styrte, og jeg ønsket å skildre en historie som skulle være rørende og klassisk. Jeg ønsket å se nærmere på forskjellen mellom Madame Bovarys situasjon i det 19. århundret sammenlignet med i dag. Jeg ville undersøke hva som var forskjellig, og hva som var likt. Blant annet følelser, ny kjærlighet, det å flykte, hva samfunnet aksepterer eller ikke, å forlate familie og barn, men også det å finne veien ut av den fellen som ekteskapet kan være.

- Som du allerede har nevnt, har heltinnen i filmen, Suzanne, et nært slektskap med andre heltinner i historiske tragedier innenfor litteratur og film, som våger å utforske de patriarkalske konvensjonene samfunnet fortsatt påtvinger kvinner. Men mens de tidligere ble ofre for omstendighetene og de sosiale reglene, tar Suzanne grep om situasjonen. Mye har endret seg i kvinners liv siden den gang, men Suzanne vil fortsatt måtte betale en pris for sine handlinger. Så hvor mye har egentlig endret seg?

- Det har skjedd åpenbare og dramatiske endringer siden den gang. Madame Bovary befant seg i et arrangert ekteskap, så forskjellen er enorm. Men ofte i hjemlandet mitt Frankrike, sosialt sett, kan kvinner i dag være i lignende situasjoner. De tjener mindre enn menn for samme jobb. De oppdrar barn samtidig som det er forventet at de er i arbeid utenfor hjemmet, og iblant må de ofre det ene for det andre. Suzanne innser ikke at hun i sosiale kretser blir betraktet som ingenting uten sin mann, og at hun i sosial sammenheng kun blir definert ut fra sin ektemann. Hun sluttet å jobbe for 15 eller 20 år siden og ofret karrieren for å ta seg av familien. Hun har ingen økonomisk uavhengighet, hun har ikke engang tilgang til helsetjenester uten sin mann, så hun er svært avhengig av ham. Idet hun forlater ham, innser hun at det er mye mer komplisert enn hun trodde. Jeg har sett dette skje med andre. Folk har ikke mulighet til å skille seg fordi de ikke har råd til det. Mange kvinner ender opp med ingenting, og de blir omtrent ekskludert fra samfunnet når de ikke lenger er noens hustru. Så kanskje er man ikke kommet helt i mål ennå.

Sosial tilhørighet
- I en slik sammenheng, hvordan gikk du fram for å skape karakteren til ektemannen, som blir presentert som en skurk? Hva var det du ønsket å skildre med sammenstillingen av hans karakter og hustruens?

- Jeg ønsket å vise hvordan hans sosiale posisjon er hevet på grunn av hans slektskapsforhold og type arbeid. Arbeid og sosial posisjon er arvet. Det er en form for fremmedgjøring; du blir tildelt en bestemt sosial rolle du blir forventet å oppfylle. Du gir opp din frihet for å kunne være en del av det, og det er hva han gjør. Han tror han er en fri mann i dette forholdet, men når hun bestemmer seg for å ta tilbake sin frihet, innser han at han i virkeligheten ikke er helt fri, og han føler seg truet. Det eksisterer en idé om den perfekte familie, hvor alt går bra, med en vakker kone, to barn og et vakkert hus, og jeg ønsket å snu opp ned på denne forestillingen for å vise hvor skjørt det er, og hvordan det hele kan ende med et brak.

- Jeg regner med at du i denne sammenhengen tenker på ekteskapet som institusjon?

- Ja. Slik det er i par- eller familieforhold, roller som folk retter seg etter. Man kan se det i begynnelsen når de oppfører seg som om de hadde et manuskript. Det er grunnen til at jeg sier at han er fremmedgjort i forhold til seg selv, ettersom han framfører sin tiltenkte rolle. Det at hun forlater ham for en mann uten penger, gjør det hele enda verre. Om hun hadde forlatt ham for en doktor eller noen med samme sosiale status eller klasse, ville det vært noe helt annet. Det ville han forstått bedre. Men dette fallet i klassetilhørighet på toppen av alt det andre, er for mye for ham.

- Rollefiguren til Sergi López, arbeideren, representerer dermed for henne noe komplett annerledes. Noe som er frigjort fra de sosiale normene. Han har vært i fengsel og har allerede betalt en pris for å ha tråkket over grensene. Det står som en tydelig motsetning til ektemannens rolle.

- Han er også et offer for sin sosiale tilhørighet. Men han er mer klar over det. Han vet at han er født på ”den gale siden”, og at det for alltid vil gjøre ham til en taper. Han er tiltrukket av denne kvinnen, men vet hvor mye han har overskredet grensene og at det ikke vil føre til noe godt. Hun har på sin side ingen tanker om de sosiale skillelinjene og statusforskjellene, og er derfor mer ubekymret og turer fram.

En favoritt
- Kristin Scott Thomas gjør igjen en fantastisk innsats i en fransk film. Hva var det ved henne som skuespiller som gjorde at du ønsket henne i denne rollen, istedenfor en fransk skuespiller?

- Jeg har drømt om å jobbe med henne i over 20 år. Hun har tidligere vært involvert i fransk teater, så på mange måter ser jeg på henne som en fransk skuespiller. Jeg likte tanken på at Suzanne-karakteren skulle være en utlending som møter en annen utlending, og hvordan de to oppdager hvor like de er. Kristin har en form for melankoli og livstretthet over utseendet sitt, men har samtidig evnen til å bryte ut i latter og løssluppenhet. Og alt dette brakte hun med seg inn i rollen. Jeg ønsket å vise alle disse egenskapene ved karakteren på en og samme tid.

Siste papirutgave

Film & Kino nr. 4 september/oktober

Opprøreren Emir Kusturica har Balkan i blodet. Han er minst like uregjerlig som sin egen halvøy.

[Mer om innholdet i nr. 4]
 
 

Annonse