[SAN DIEGO] For snart tolv år siden utropte James Cameron seg selv til ”King of the World” da Titanic vant hele elleve Oscar-priser, blant annet for beste film og regi. Etter mange år med dyphavsdykking og dokumentarfilmer tar regissøren nå veien ut i universet med spillefilmen Avatar.
I desember settes Avatar opp på kinoer rundt om i verden, og på den store Comic-Con-konferansen i juli fikk undertegnede og en heldig gjeng i San Diego se en tjuefire minutters lang smakebit. Ut ifra disse klippene å dømme og den mottakelsen de fikk, har Cameron intet å bekymre seg for. Dette kommer til å bli en soleklar hit.
Ny verden
Alt som har med Avatar å gjøre, har fram til denne dagen vært hemmelig. Handlingen inkludert. Det finnes selvfølgelig fortsatt mye som vi ikke får vite, men dette er den omtrentlige skissen: På den fremmede planeten Pandora eksisterer det et unikt økosystem samt skapninger som kalles na’vi-er. De minner om mennesker, men er ekstremt høye, har hale og er blå i huden. Det finnes mennesker som ønsker å leve i harmoni med na’viene, og så er det de som ønsker å utrydde dem. For å komme nærmere na’viene har et forskerteam (ledet av Sigourney Weaver) funnet opp systemet med avatarer. En avatar er et menneske som i et laboratorium har gjennomgått en forandring til midlertidig å bli en na’vi. (Jeg vet dette kanskje høres litt innviklet og søkt ut, men jeg har rett og slett ingen bedre måte å legge det fram på.) Hovedpersonen, som spilles av Sam Worthington, er en slik avatar som blir sendt til Pandora. Han begynner å omgås na’viene, og da i særdeleshet en kvinnelig en, spilt av Zoe Saldana. Men i dette landskapet finner man, som nevnt ovenfor, også mang en fiende. Disse både i form av farlige dyr og na’vihatende militære – sistnevnte med Stephen Lang i spissen.
Filmen er laget for å bli sett i 3D, og de tjuefire minuttene vi får se, er trollbindende og viser hvordan riktig bruk av 3D-teknologi, akkurat som i animasjonsfilmen Up, kan ta publikum med inn i filmen og gi den en genuin dybde, i stedet for at det bare skal bli en lek med effekter. Allerede for ti år siden snakket Cameron om å begynne å filme i 3D – lenge før hans kolleger gjorde det. Hvordan greide han å være så forutseende?
- Jeg har alltid styrt kamera selv og har sett hvordan utviklingen har gått framover. Derfor føltes det naturlig at jeg skulle bidra til denne prosessen, sier han.
- Så da gjorde jeg det. Tanken var at om jeg klarte å lage en storfilm i 3D, så ville det friste andre regissører til å gjøre det samme, og industrien ville etter hvert bli tvunget til å satse på 3D.
Det ironiske i det hele er at produksjonen av Avatar har tatt så lang tid at det har tillatt andre filmskapere å komme 3D-filmens foregangsmann i forkjøpet. For som vi har sett, så har allerede andre filmer i 3D blitt sluppet på markedet. Men spørsmålet er om 3D-teknologien har kommet for å bli denne gangen? Jon Landau, som har produsert både Avatar og Titanic sammen med Cameron, svarer:
- Jeg tror det. Teknologien har kommet så langt nå. Men det kommer ikke til å skje over natten. Da filmen gikk fra svart-hvitt til farge, tok det tretti år – det gikk ikke så raskt som folk kanskje tror. I dag beveger teknologiutviklingen seg absolutt raskere fremover, men det kommer allikevel til å ta tid. Men jeg tror nok at 3D uten briller kommer til å bli lansert etter hvert, samt at det kommer til å komme en dag når dere som bruker briller til vanlig, kan få kjøpt dem med en innebygd digital chip som gjør at dere kan se i 3D.
Entusiast
Vi befinner oss i et rom på Se Hotel i San Diego. Det er sent på kvelden, og jeg burde egentlig være veldig trett, men det er så stimulerende å snakke med Cameron at trettheten i alle fall for øyeblikket holder seg vekk. Han er ekstremt entusiastisk og veltalende, men man aner at det under ytret finnes en mann som lett kan få et utbrudd om han ikke får det som han vil. Ifølge ryktene har en del av hans medarbeidere fra tidligere produksjoner fått trykt opp t-skjorter med teksten: ”I survived working with James Cameron”.
Landau sier lattermildt:
- Hvis man skal snakke budsjett med James, gjør man lurt i å formulere seg i vendinger som: ”Du burde kanskje ikke” i stedet for ”Du kan ikke.” Men han tar i betraktning alt det man har å si, selv om han nødvendigvis ikke tar det særlig stille og pent. Han utfordrer deg og krever at du kan begrunne dine ønsker.
Allerede for fjorten år siden begynte Cameron å skrive manuset til Avatar, og han har hele tiden hatt til hensikt å få gjennomført produksjonen av filmen, om det enn lå et stykke inn i framtiden.
- Etter Titanic bestemte jeg meg for å bruke minst fem år på dyphavsdykking. Jeg er helt besatt av det. Film er en lidenskap – dyphavsdykking er en besettelse. Og etter de fem årene ville det være på tide å lage en spillefilm igjen.
Det lå også i planene å lage en dokumentar i 3D fra en romstasjon; en film som skulle skildre hvordan det er å bo og arbeide på et slikt sted.
- Jeg skulle tilbringe elleve måneder ute i verdensrommet. Men så inntraff terrorangrepene den 11. september, og det ble helt feil å skulle lage den filmen. Jeg tenkte at vi fikk heller vente en stund og se det an, og etter seks måneder føltes det ikke aktuelt lenger. Ei heller var det tid å ta av til prosjektet. Men det er jo mulig jeg får gjennomført det en gang i fremtiden. Jeg er veldig fascinert av romreiser.
Han kommer med det inn på sin barndom.
- Jeg vokste opp i en liten by, men tankene mine svevde alltid der ute i verdensrommet. Jeg var fjorten år gammel, og Star Trek var min religion. Denne filmen er laget for den fjortenåringen som fortsatt bor inni meg. Avatar er rett og slett en salig blanding av all science-fiction-litteratur og all science-fiction-film jeg har fordøyd i løpet av mitt liv.
Kostbar prosess
Som antydet ovenfor, drøyde prosjektet nesten fem år lengre enn planlagt. Blant annet fordi Cameron ikke var sikker på om det var Avatar eller actionfilmen Battle Angel som skulle bli laget først.
- Vi utviklet begge prosjektene samtidig. Når vi til slutt skulle bestemme oss for hvilken film som skulle gå i produksjon først, var det i prinsippet nesten som å kaste kron og mynt. Og det ble Avatar som gikk seirende ut av det. Etterpå gikk det veldig fort. Plutselig var vi i gang med å lage filmen. Men jeg har faktisk jobbet aktivt med Avatar i fire år nå. De første to årene gikk ene og alene med til design. Jeg tok ikke engang kontakt med eventuelle skuespillere før etter at vi hadde holdt på i disse to årene.
Verken Cameron eller Landau har noe ønske om å avsløre hvor mye den nesten tre timer lange filmen har kostet, men produksjonskostnadene ligger uten tvil på godt over 200 millioner dollar. Men det å skaffe investorer var ikke noe problem.
- Etter Titanic ble det en ganske enkel sak for meg å be om penger som skulle brukes til noe litt utenom det vanlige. Takket være Titanic stoler folk på meg. Investorene vet at jeg kommer til å levere.
For å sikre kvaliteten på arbeidet samlet Cameron sammen en gruppe av de beste og mest erfarne filmarbeiderne han kunne finne til Avatar. Han sier:
- Jeg vet at jeg jobber med de beste i bransjen – som for eksempel Stan Winstons karer. Og de som har laget alle romvesenene, de er de beste som er å oppdrive – i alle fall på denne planeten.
Scenene med romvesenene – na’viene – filmet Cameron med performance capture-metoden, som blant andre Peter Jackson har brukt til Gollum i Ringenes Herre-trilogien. Skuespillerne spiller inn scener iført en gummidrakt som det er festet mange små elektroder til. Ved hjel av disse kan man siden digitalt gjenskape skikkelser med fullstendig realistiske bevegelser. Og Cameron har sansen for performance capture.
- Det var Gollum som åpnet døren. Med performance capture kan man bruke store deler av dagen til gjennomganger, og når man etterpå skal spille inn scenene, blir det uhyre enkelt. Når jeg filmer live-action, er stemningen mye mer stresset. Da blir jeg slik, sier han og knipser gjentatte ganger med fingrene.
- Jeg blir helt i hundre. Det kommer nok også litt av at jeg styrer kameraet selv.
Jeg prøver å komme inn på det at Cameron har rykte på seg for å være vanskelig å jobbe med, men han forholder seg litt unnvikende til spørsmålet og svarer:
- Jeg forsøker å få alle til å yte sitt beste. Og det er virkelig flott å få jobbe med skuespillere som vet at de er bra. Sigourney, hun blir bare bedre og bedre for hver gang vi arbeider sammen.
Miljømoral
Samtalen med Cameron snor seg fram og tilbake, og vi kommer inn på både stort og smått. Som for eksempel hvorfor na'viene er blå? Cameron ler.
- Fordi blått er min favorittfarge. Neida, men grønt hadde vært teit, og rødt og andre lignede fargevarianter blir litt for nærme hva som er normalt for mennesker. Blått er en fin farge, den er en god farge, og den slår samtidig fast at denne skikkelsen ikke er et menneske. Na’vier er lange, blå og har hale – det er det som skiller dem fra menneskene. Videre finnes det en gjennomskinnelig kvalitet i blått. Det er mer liv i den fargen, noe man for eksempel ser i na’vienes fingerspisser. Det er en glød og et liv der.
Cameron blir spesielt entusiastisk når han snakker om budskapet i filmen.
- Tenk deg å få skape et nytt og fremmed økosystem, slik som vi har gjort. Alt er laget av oss. Atmosfæren, luften, geografien – alt på Pandora, alt ved na’viene, det har vi skapt. Det var en veldig stor, men samtidig morsom og spennende utfordring.
I motsetning til de fleste andre kommersielle amerikanske filmskapere, er budskap ikke et skjellsord for James Cameron.
- Det mer dyptliggende tankeverket bak filmen er vesentlig. Jeg tror det er et tegn på god underholdning om en film får deg til å begynne å tenke på ting som menneskelige forhold og miljø. I den tiden vi lever i nå – fylt til randen av kaos –, tror jeg det er viktig at en film stiller spørsmål rundt dette. Jeg vil ikke være pretensiøs og kalle min film for ”viktig” når det kommer til hvilket budskap den bærer med seg, men jeg har hatt et ønske om å gjøre noe med samvittighet; å fortelle en historie om hvordan man kan leve i og med naturen. Na’vier er de skikkelser som vi skulle ønske vi var, de er et symbol på det som holder på å gå tapt. Det er jo menneskene som gjør vår verden farlig.
Mediestrategi
Når Cameron nå viser de tjuefire minuttene av Avatar i San Diego, er det første gang publikum så vel som presse får se noe annet enn stillbilder fra den. Det er med vilje han har holdt en lav profil.
- Jeg syntes ikke det virket nødvendig å skape blest om den på tradisjonelt vis, med trailere og lignende. Jeg har følt det mye bedre bare å vente, og med det sørge for at den har en viss friskhet ved seg så lenge som mulig.
Neste steg på veien for Cameron blir å gå i gang med actionfilmen Battle Angel. Og kanskje det i framtiden ligger et samarbeid med Arnold Schwarzenegger – hans stjerne fra Terminator-filmene og True Lies –, om den tidligere skuespilleren noensinne skulle velge å forlate politikken? Cameron ler:
- Ja, hvem vet? Jeg ser ikke det som fullstendig usannsynlig.
