Tirrer på seg islamister

Casanegra blir av bransjebladet Variety betegnet som en blanding av klassisk film noir og Mean Streets. Den er tidenes største kinosuksess i Marokko med mer en 300 000 solgte billetter.

Ikke alle er like begeistret, forteller Nour-Eddine Lakhmari til Film & Kino:

- Islamistene og de konservative har gått til knallhardt angrep på filmen og til og med forsøkt å stoppe den i parlamentet. Det har falt dem tungt at filmsensuren er avskaffet i Marokko.

Nour-Eddine Lakhmaris film gir både spark til religionen og rike arabere som kommer til landet og misbruker sin rikdom. Når hovedrollekarakteren i tillegg snakker gatespråk med mye banning, har det blitt i meste laget for islamistene og de konservative gruppene.

- De hater filmen fordi de mener den er umoralsk. Heldigvis har vi nå en kongefamilie som satser på film som kunstform. Marokko er nok det mest liberale arabiske landet. Det har skjedd store ting med hensyn til ytringsfriheten de siste årene. Filmen min har ikke gjennomgått noen form for sensur, forteller Nour-Eddine Lakhmari.

Småkriminelle
Casanegra er fortellingen om to småkriminelle med store drømmer om å flykte fra fattigdommen. Ideen til historien fikk regissøren i Norge, basert på fortellinger han hørte i innvandrermiljøet i Oslo.

- Jeg hadde skrevet manus om gategutter i Oslo. Filmen fikk ikke finansiering, så jeg tenkte – hvorfor ikke gjøre det i Casablanca? Det er ikke immigranter der, men det er stor arbeidsledighet. Det er helt andre koder i Marokko. Man bor hjemme hos sine foreldre også som voksen, og folk sliter med skyldfølelse når de ikke kan hjelpe familien med penger. Kodene er annerledes, men opposisjonen mot samfunnet og volden er den samme. Det er et universelt tema. I Norge har man akseptert det, mens i Marokko har man skjøvet problemene under teppet. Der blir jeg kritisert for å være for vestlig – og representere norsk dekadanse.

Felles språk
- Ser du på deg selv som en norsk eller marokkansk filmskaper?

- Filmerfaringen har jeg fra Norge, men film er film – enten du gjør den i Marokko eller her. Så lenge du snakker til publikum, fungerer det. Det viktigste er likevel at det marokkanske filminstituttet enstemmig med alle sine tolv medlemmer valgte å gjøre filmen til sin Oscar-kandidat. De lot seg ikke presse av konservative politikere og reaksjonære islamistiske krefter som har forsøkt å stoppe filmen. Jeg tror det er veldig viktig for de liberale kreftene i landet. Marokkanere leser ikke så mye bøker og aviser, men de ser mye film, og i Marokko bidrar filmen til samfunnsdebatten.

Nour Eddine Lakhmari fikk utviklingstøtte fra det norske filminstituttet og produksjonspenger i Marokko.

Uten kameler
I oktober hadde filmen fransk premiere med landets kulturminister til stede.

- Det har jo ofte vært mye franske penger i marokkansk film?

- Tidligere har det vært det. Men en film som Casanegra er en helt annen type film enn det franskmennene vil ha når de ser filmer fra arabiske land. De vil ha kameler og ørken, og de vil se filmer som er veldig forskjellige fra deres egne. Det er ikke Casanegra. Den kunne ha foregått i Frankrike og er i familie med filmer som Hatet og Un prophète. Den er ikke noen typisk tredje-verden-film.

- Casanegra er for meg en refleksjon av det marokkanske samfunnet. Det er en liten film om hva som skjer i Marokko – uten klisjeer, hester og kameler.

Uventet suksess
- Filmen har også deltatt på arabiske filmfestivaler. Hvordan har reaksjonene vært?

- Casanegra fikk priser i Dubai. Jeg var litt overrasket over det. For filmen skjeller ut både religiøse og rike arabere som kommer til Marokko og utnytter sin makt. I tillegg er det mislikt at jeg bruker gatespråk i filmen, og ikke klassisk arabisk. Jeg mener språket må reflektere virkeligheten. Det arabiske språket vi snakker, er påvirket av både fransk, berbisk og hebraisk. Det er så fjernt fra klassisk arabisk, at da filmen skulle vises på filmfestival i Egypt, krevde juryen å få den tekstet på engelsk.

Nour-Eddine Lakhmaris forrige spillefilm Blikket (Le regard) handler om franske ugjerninger foretatt under frigjøringskrigen i Marokko på 50-tallet. Den fikk ikke distribusjon i Frankrike.

- Casanegra har gjort at flere franske distributører nå også er interessert i Blikket, forteller han – men jeg tror ikke vi vil tjene penger på den i Frankrike, for det handler om en periode som de helst vil feie under teppet – selv om det nå er blitt større åpenhet i Nord-Afrika rundt kolonikrigene.

- Hva med å lage film i Norge igjen?

- Jeg har mitt livsprosjekt – en film om taterne i Norge. Det er noe jeg har jobbet med i mange år, og den kommer før eller seinere.