Kinokjedene kommer

Med den voldsomme kommunale dominansen på markedet har Norge lenge vært det kinopolitiske annerledeslandet. Men det er lenge siden Kinoloven av 1913, som ga opphavet til det særnorske, kommunale kinosystemet. Selv om mange kinoer – inkludert det ekspanderende Oslo Kino – stadig har kommunalt eierskap, kan det virke som utviklingen går i retning av tilslutning til nasjonale kjeder, som driver kino på en annen måte enn kommunene tradisjonelt har gjort. Mantraet synes å være at økt volum gir økt lønnsomhet – men også bedre tilbud for kinogjengerne.

Oslo kino blir en nasjonal aktør
Den 31. desember i fjor kjøpte Oslo kino ut Trondheim og Bergen kino samt to mindre, kommunalt eide poster, og ble eneeier av Norsk Kinodrift. Under merkenavnet Norsk Kino driver selskapet kinoer i Asker, Askim, Halden, Horten, Hønefoss, Kristiansund, Sarpsborg og Verdal. Gjennom oppkjøpet har Oslo kino nå blitt et nasjonalt kinokonsern.

- Med dette signaliserer Oslo kino en vekstambisjon i det norske kinomarkedet, sier Oslo kinos administrerende direktør Geir Bergkastet.

- Vi ønsker å spille en tydeligere rolle som en nasjonal kinoaktør, ikke bare innen kinodrift i Oslo. Det er naturlig at Norges største kino tar et større nasjonalt ansvar gjennom å utvikle selskapet Norsk Kinodrift AS videre, forteller han.

- Dette er del av en modningsprosess. Vi har jobbet mye med kinotilbudet i Oslo og forbedret driften vår her. Vi har fått opp produksjonen av forestillinger med 10 000 siden 2005 og forbedret økonomien vår betraktelig. De siste årene har vi investert mange millioner i kinolokalene våre, med blant annet den nye Ringen kino som en betydelig satsning. Og til høsten åpner vi Symra kino. Vi har lagt oss i front i forhold til digitalisering, 3D-visninger og gjennomført en kinoteknisk totalrenovering. Et stort løft var dessuten at vi bestemte oss for å overta kioskdriften selv. Dette har styrket oss i troen på at det går an å drive kino på en mer økonomisk hensiktmessig måte enn mange hadde trodd. Den selvtilliten tar vi med oss inn i Norsk Kino, som allerede driver etter samme prinsipper, sier Bergkastet.

Han presiserer at Norsk Kinodrift AS er, og skal forbli, et selvstendig selskap. Det er organisert som et datterselskap av Oslo kino, men skal ifølge direktøren drives på samme måte som man har gjort til nå.

- Selskapet drives etter en modell hvor vi ikke tenker på kinoene som Oslo kinos eiendom, men primært som innbyggernes. Norsk Kinodrift inngår samarbeidsavtaler med sine vertskommuner, hvor de får en profesjonell kinodriver til å gi tilbudet til publikum. Kino kan risikere å bli noe perifert hos kommunepolitikere og -administrasjon, særlig når det kommer til markedsendringer og tekniske omveltninger. Da kan en stor aktør som oss, med vår organisasjon og kompetanse, tilby gode driftløsninger. Kommunene får en forutsigbarhet i økonomien, men også et styrket kinotilbud. Det viser empirien der Norsk Kinodrift har gått inn, sier Bergkastet.

- Men vi er selvfølgelig avhengige av gode lokale krefter, i form av de stedlige lederne, som kjenner lokalmarkedet og lokale samarbeidspartnere.

En av disse er Eli Røthe, stedlig leder ved Verdal kino. I 2002 hadde Verdal kommune Nord-Trøndelags minst besøkte kino. I januar 2003 inngikk kommunen driftsavtale med Norsk Kinodrift, som åpnet en ny kino med to saler i Verdal i august samme år. Ifølge Røthe ble kinoen straks den best besøkte i regionen.

- I Norsk Kino er jeg aldri alene med utfordringene, da vi har et apparat rundt oss som kan bidra til å nå et best mulig resultat. Det er stor forskjell fra det kommunale, hvor kinosjefene stort sett er alene om administrasjon og planlegging, sier hun. Før hun ble stedlig leder ved den nye kinoen i Verdal, var Røthe i mange år kommunal kinosjef i Steinkjer.

- Jeg slet mer før med å få satt ting ut i livet. Når jeg for eksempel hadde vært på kurs og kom hjem for å realisere nye prosjekter i Steinkjer, så sa det stopp. Dermed ble det nesten negativt å dra på kurs. Med et selskap som har best mulig kinodrift som sitt fokus, er det mye enklere å få til ting, forteller hun.

- Det er som å skjære i smør. Jeg opplever at den kommunale oppdragsgiveren og Norsk Kino er enige om utviklingen og driften av kinoen. Kommunen priser seg jo lykkelig for at de lot Norsk Kino overta driften av kinoen i Verdal. De har fått det de ønsket: Fylkets best besøkte kino og ikke minst forutsigbarhet i kostnadene, sier Røthe.

SF største konkurrent
Med en markedsandel på nærmere 18 prosent er det svenske, Bonnier-eide SF Bio den nest største aktøren på det norske kinomarkedet og den største private, gjennom sitt norske datterselskap SF Kino. De etablerte seg i Norge i 1999 ved å kjøpe opp Tønsberg kino. Senere overtok SF driften av kinoene i Moss og Lillestrøm. I 2008 fikk også Stavanger, Sandnes, Skien og Sandvika SF-eide kinoer, da selskapet kjøpte opp kjeden Kino 1.

SF Bios administrerende direktør Jonas Yngfalk synes det er et veldig interessant kinomarked i Norge, spesielt med endringene i retning av privatisering man ser nå.

- Vi vil gjerne ekspandere i Norge, og har ikke noe imot å nå samme nivå som i Sverige på sikt, sier han. I Sverige har SF en markedsandel på 67 prosent. Yngfalk presiserer imidlertid at selskapet ikke har noen ambisjoner om å bli størst i seg selv, men om å bli best.

- Størst er ikke best. Best er best. Vi er opptatt av å tilby gode kinoer, sier han.

Direktøren forteller at SF hittil har investert mye mer enn de har tjent inn i Norge.

- Det sier vel en hel del om vår interesse for det norske markedet, sier Yngfalk.

Om møtet med det kommunale kinosystemet i Norge forteller Yngfalk at han opplever at kommunene noen steder virker fornøyd med å drive kinoer uten det helt store overskuddet.

- Og det er greit nok. Andre steder har man bedt oss om hjelp, og der er det en klar vinn-vinn-situasjon når vi involverer oss, sier han.

Yngfalk forteller at SF kun involverer seg om de får være majoritetseiere, for å ivareta sin forretningsmodell. I Stavanger, Sandnes og Skien driver SF kinoene gjennom selskap de eier sammen med kommunene, mens i Sandvika, Tønsberg, Moss og Lillestrøm er kinoene heleid av SF.

SF vurderte også Norsk Kinodrift, men ifølge Yngfalk var det ikke interessant for dem å kjøpe selskapet. Han framhever imidlertid at de kontinuerlig er på utkikk etter nye steder å etablere seg i Norge, uten å ha noen konkrete prosjekter klare akkurat nå.

Geir Bergkastet i Oslo kino synes det er positivt at det er flere aktører på markedet.

- Det skjerper oss. SF Kinos inntreden og vekstambisjoner har for eksempel bidratt til at vi har løftet oss selv etter hårene i forhold til økonomisk sunn drift og innovasjon. Men så skiller vi oss fra dem ved at vi har en offentlig eier og en annen kulturtradisjon, sier han.

Bergkastet forteller at også Oslo kino stadig ser etter nye steder å etablere kinovirksomhet, også innenfor Oslo. Blant annet er de involvert i flere utviklingsprosjekter i Groruddalen og andre steder i hovedstaden.

- Alle blir tatt varmt imot når de kommer til oss og vil se på muligheten for å etablere kino. Vi synes flere utbyggere burde tenke kino som en del av næringsbyggutvikling,sier Bergkastet.

Profesjonalisering framfor kommersialisering
Bergkastet er ikke nødvendigvis med på at det er snakk om en kommersialisering av kinosektoren.

- Jeg vil nok heller kalle det en profesjonalisering. Men det innebærer at kinosektoren i større grad må klare seg selv. Kommuneøkonomien er presset med betydelige utfordringer innen primæroppgaver som helse, utdanning og omsorg. Jeg mener Norsk Kinodrift har vist at det finnes potensial til å øke tilbudet til publikum og samtidig drive kino mer rasjonelt enn det gjøres i dag. Etter min mening er samarbeid og kjededrift veien å gå. Det gir tilgang på større kompetanse og lavere administrative kostnader fordi man kan fordele kostnadene på flere.

Pensjonert bystyremedlem og mangeårig SV-medlem Kari Pahle sitter i Oslo kinos styre. Hun vil heller ikke si at det er snakk om en kommersialisering av driften.

- Det Oslo kino har gjort, med for eksempel å ta over kioskdriften på sine kinoer, er det motsatte av kommersialisering. Her har vi tatt en virksomhet fra det private og inn i et kommunalt eid selskap, sier hun.

For selv om Oslo kino er et aksjeselskap, understreker Pahle at det er 100 prosent eid av kommunen.

- Jeg er i det hele tatt veldig godt fornøyd med måten Oslo kino driver nå driver sin virksomhet, fortsetter hun.

- Med den nye modellen kan vi se disse inntektene i sammenheng med blant annet billettinntektene og legge opp driften deretter. Vi har også gitt hver enkelt senterleder mer ansvar, og det tror jeg er veldig viktig.

Pahle forteller at hun har inntrykk av at Oslo kino med den nye modellen har blitt en mer spennende arbeidsplass.

- Oslo kino er opptatt av å vise stor bredde i sitt repertoar, slik at det ikke bare består av de store, amerikanske titlene. Derfor er vi også blant annet involvert i festivalen Film fra Sør, sier Pahle.

Tregere utvikling enn forventet
I Danmark er Egmont-eide Nordisk Film den største aktøren med sine 45 prosent av kinomarkedet. Selskapet har også uttrykt ambisjoner om å etablere seg som en kinokjede her til lands. I 2001 åpnet KinoCity i Drammen, hvor Nordisk Film eier 67 prosent og kommunen den resterende tredjedelen. Etter dette har imidlertid Nordisk Films utvikling på den norske kinofronten stoppet opp.

- Det har ikke vært tilstrekkelig stor utvikling i forhold til hva vi ønsket oss, sier John A. Tønnes, administrerende direktør i Nordisk Film Cinemas.

- Men så har da også det norske markedet vist seg å være mer enn alminnelig vanskelig fordi kommunene har vært så tungt involvert i kinoene. Både i kinobransjen og mediene eksisterer det en utbredt holdning i Norge om at det offentlige kan drive kino bedre enn private, selv om dette ikke er riktig, sier han.

Tønnes framholder at kinotilbudet i Sverige og Danmark ikke står tilbake for det norske.

- Det finnes potensial i det norske markedet. Det er vanskelig å etablere seg i en eksisterende konkurransesituasjon i byer av en viss størrelse, som Stavanger, Bergen, Kristiansand og så videre, men vi har ikke gitt opp, sier Tønnes.

Han vil imidlertid ikke uttale seg om selskapet har noen konkrete planer for norske nyetableringer.

- Utviklingen av større kinokjeder har ikke gått spesielt fort i Norge. Dette skyldes nok strukturen med hovedsakelig én, gjerne kommunal, sentral aktør i hvert marked, sier administrerende direktør for Bergen kino, Elisabeth Halvorsen.

- Konkurransen har ikke blitt så hard som man så for seg på begynnelsen av 2000-tallet. Da forsøkte jo flere private kjeder seg, uten at de tok over markedet. Både i Sverige og Danmark ga nyetablerte utenlandske kinokjeder opp, på grunn av nedgangen i kinobesøket som kom på midten av tiåret, sier hun.

Det var Bergen kino som opprettet Norsk Kino i 2001 for å styrke kinodriften i mindre kommuner. Etter hvert kom altså Trondheim kino og Oslo kino inn, og nå eier Oslo kino selskapet alene.

- Det var Oslo kino som var mest interessert i å videreutvikle selskapet, og vi fikk en gunstig pris for vår aksjeandel, sier Elisabeth Halvorsen i Bergen kino.

Kinoen er et aksjeselskap 100 prosent eid av Bergen kommune, og står slik sett alene i forhold til kjededannelsene i kinobransjen.

- Det er naturlig at det dannes allianser, men det må ikke nødvendigvis skje på eiersiden, sier Halvorsen.

- Vi har tatt initiativ til samarbeid for å ivareta interessene som ligger nærmest vår kjernevirksomhet, med selskaper som Capa for kinoreklame, Location for kioskvirksomhet og Filmweb for billettsalg på Internett. Man kan også se for seg samarbeid om andre innkjøp og leveranser slik man gjorde i forbindelse med digitaliseringen av kinoene, sier hun.

Synspunktene hennes deles av kinosjef Egil Akselsen i Trondheim kino. Som i Bergen er kinoen i Trondheim heleid av kommunen, og står helt utenfor kjedene etter at de solgte sin aksjeandel av Norsk kino. I likhet med Bergen kino framhever også han det langvarige samarbeidet med leverandører som Capa og Location.

- Det er nødvendig å ha en viss størrelse. Derfor har man valget om å inngå i en kinokjede eller inngå samarbeid på andre områder, sier han.

Kjeder i nord og sør
Nord og sør i landet finnes det ytterligere to kinokjeder. Kinosør eies av Kristiansand kino og drifter Grimstad Kulturhus og kinoen der. Kristiansand kino eier dessuten Arendal kino. Kinoen i Kristiansand, med selskapet Kinosør, er dermed en slags regional kjede som styrer Sørlandets to store kinoer – Kristiansand og Arendal. ,

Aurora kino ble etablert 1. august 2007 og driver kinoene i Tromsø, Alta og Kirkenes. Selskapet kan dermed anses som en lokal kinokjede i nord, tilsvarende Kinosør i den andre enden av landet. Aurora er eid av de tre kommunene hvor de driver kinoer – 64,4 prosent av Tromsø, 27,6 av Alta og 8 prosent av Sør-Varanger.

Direktør i Aurora kino og kinosjef i Tromsø Geir Martin Jensen tror kjededannelsen er helt naturlig og at digitaliseringen av kinoene vil være med på å presse fram denne typen samarbeid.

- Det norske kinosystemet har jo vært helt unikt i verden, med så mange små kinoaktører. Så å si hvert nes har hatt sin egen kino, sier Jensen.

- Den spesielle norske kinomodellen har nok gjort at kinodelen av markedet har stått svakere i forhandlinger enn leverandørene. Dette endrer seg når man står sammen, sier Jensen.

- Men den desentraliserte kinovirksomheten har så avgjort hatt sin verdi, kulturpolitisk sett. Derfor driver Aurora kino etter en annen modell enn Norsk Kino og de private kjedene, hvor vi vektlegger at kommunene skal ha og føle eierskap til kinoene, forteller han.

Ekspander eller dø
Kinosjef Petter Benestad ved Kristiansand kino tror også kinoene er nødt til å samarbeide på en eller annen måte for å overleve.

- Etter hvert som alle kinoer får tilbud om premierefilmene samtidig, vil de med få saler måtte takke nei til en del titler. Gjennom samarbeid får man den nødvendige kunnskapen for å si ja til de riktige filmene. Flere kinoer sammen vil også få gevinster i forhold til betingelser hos leverandører, siden man samlet kan vise til høyere besøkstall. Dessuten har vår erfaring med å ta over Grimstad og Arendal vist at samarbeid gir økt kompetanse og mer effektiv drift, sier Benestad.

Benestad forteller at de er i forhandlinger med Farsund kommune om å overta driften av kinoen der, og at de vil være positive til å overta flere av de mange små kinoene i landsdelen dersom kommunene skulle være interessert i det.

- Grimstad kommune sparte for eksempel én million kroner i året på å la Kinosør overta kinodriften, forteller Benestad.

Heller ikke Aurora kino er fremmed for tanken på å vokse seg større.

- Vi er i en konsolideringsfase nå, hvor vi først og fremst er opptatt av best mulig kinodrift i de tre kommunene. Men langsiktig sett kan vi godt tenke oss å bli større, sier Geir Martin Jensen i Aurora.

- At Trondheim kino skal være lokalt eid er en beslutning eieren, altså kommunen, har tatt, sier kinosjef i Trondheim, Egil Akselsen. Han tror imidlertid spørsmålet om å bli del av en kjede også på eiersiden vil komme opp før eller siden.

- Kjededannelsen er nok kommet for å bli, selv om utviklingen har gått saktere enn man trodde for ti år siden.

Geir Bergkastet i Oslo ser også for seg at utviklingen for kinoene videre går i retning av tilslutning til kjeder.

- Jeg tror kommunepolitikere vil være opptatt av at innbyggerne har et godt kinotilbud gjennom en seriøs driver og at de samtidig vil minimere risiko og egeninnsats for å tilby det. Jeg mener absolutt at tiden er moden for en konsolidering i den norske kinobransjen. Men det er langt igjen til den mer ekstreme situasjonen i Sverige, Danmark og Finland, hvor én stor kinoaktør har veldig høy markedsandel. Jeg ønsker meg ikke en situasjon med en kinoaktør som sitter på 90 prosent av markedet. Det tror jeg ikke publikum er tjent med, sier kinosjefen i Oslo og Norsk Kino.