Den amerikanske klassikeren Tora! Tora! Tora! fra 1970 er verdt et gjensyn.
Det japanske angrepet på den amerikanske marinebasen Pearl Harbor den sjuende desember 1941 kom mer eller mindre fullstendig overraskende, som en tiger, på amerikanerne. Det var derfor japanerne ga angrepet kodenavnet tora – som er tiger på japansk.
Denne filmatiseringen fra 1970 kostet ifølge ryktene adskillig mer enn det opprinnelige angrepet hadde kostet japanerne. Lite ble altså spart for å gjenskape dette historisk viktige snikoverfallet. Japanerne skaffet seg leide til store naturressurser i okkuperte områder før de til sist ble slått sønder og sammen av amerikanerne.
Det var da også med en viss ambivalens japanerne gikk til angrep. Japanerne var splittet, om vi skal tro denne filmen. En rabiat og meget krigersk fløy hadde nærmest kuppet statsorganene og gjort keiseren til gissel. Hvor mye av dette som er sant, og hvor mye som er fabrikkert i etterhånd for å redde keiseren, som etter krigen fikk lov av amerikanerne å bli sittende, skal være usagt.
Det vesentlig her er at denne filmen forsøkte å gi en balansert fremstilling av krigshandlingene, både fra japansk og amerikansk side. I dag er dette neppe særlig kontroversielt, men i 1970 var ennå mange av aktørene i live og høyst oppegående. Ikke minst blant amerikanerne som hadde måtte tåle meget takket være japansk aggresjon. Hvordan ville de ta imot en film som er laget i skjønn forening med japanerne, der deler av dialogen er på japansk, og der svært mye tid brukes på å nyansere bildet av de blodtørstige japanerne? Den slags var ikke vanlig kost for snart 40 år siden
Filmen gikk da heller ikke særlig bra. Men jeg husker at jeg så den sommeren 1971, og at den gjorde et sterkt inntrykk. Så sterkt at jeg husker flere sekvenser direkte, til tross for at det altså skulle gå fire tiår før jeg så dem igjen. Dét sier i alle fall litt om filmens visuelle kraft!
Filmen har ingen store stjerner, men byr på et godt og rutinert ensemblespill, med flere av Hollywoods mangeårige støttespillere i rollene. Deler av det historiske innholdet er utdatert, rett og slett fordi nyere forskning har nyansert deler av historien. Men etter at det relativt håpløse melodramaet Pearl Harbor dukket opp for noen år siden, bør Tora! Tora! Tora! få sin renessanse. Her står grundighet og nyanserikdom i fokus.
Totalt sett synes jeg derfor at denne filmen er severdig, på mange måter mer severdig i dag enn for førti år siden. Den er omstendelig og traust, men skikkelig. Og den yter Blu-ray-formatet full rettferdighet. Et skoleeksempel på en film som helst bør ses i dette formatet!
