Livets valg og tilfeldigheter

Filmen fikk prisen for beste scenografi ved årets filmfestival i Venezia. Mr. Nobody er regissert av belgiske Jaco van Dormael og ble av en rekke kritikere beskrevet som festivalens mest fascinerende film.

Nemo Nobody lever et vanlig liv sammen med sin kone Elise og deres tre barn, inntil virkeligheten en dag forsvinner for ham og han våkner opp i år 2092 – 120 år gammel. Han er både det eldste mennesket på jorden og den siste dødelige etter at en ny mennesketype har overtatt og ingen dør lenger. Det plager ikke han så mye. Det som opptar Nobody er om han gjorde de rette valgene i sitt liv – om han elsket den kvinnen han burde elske, og om han fikk de barna han burde få. På dødsleiet prøver han å finne svarene. Vi følger ham gjennom tre alternative liv ut fra hvilke valg han kunne ha gjort.

- Agenten min sendte over manuset og mente det var perfekt for meg, forteller Jared Leto til Film & Kino. - Jeg leste det og var enig. Det er en surrealistisk og bisarr fortelling – og ikke minst veldig original. Det som slo meg, var at det også var en veldig personlig fortelling. Jeg har vært på jakt etter et utfordrende manus. Nemo Nobody undres på hvordan livet ville ha vært hvis han tok andre beslutninger underveis i livet. Hele livet er basert på valg og tilfeldigheter.

- Ser du på rollen din som mange versjoner av samme karakter?

- Karakteren er den samme frem til han er sju år – så blir han tre forskjellige versjoner. Når han er sju år gammel, tar han valg som gjør at karakteren går i tre ulike retninger – og det forandrer ham. Hele manuset til Jaco van Dormael er både interessant, forvirrende og unikt. Det er som et surrealistisk maleri. Det å få være med på en film som dette er i seg selv unikt – det lages ikke slike filmer lenger. I dag er sjangrene mye mer begrenset, og pengene kommer fra folk som satser på de sikre og veldig kommersielle filmene. Bare det at en film som dette blir laget, er et fremskritt – enten den blir en suksess eller ikke.

Som skapt for rollen
Regissør og manusforfatter Jaco Van Dormael var tidlig klar over at han trengte en spesiell skuespiller i rollen som Mr. Nobody.

- Jeg trengte en skuespiller som kunne forandre seg både fysisk, vokalt, rytmisk og aldersmessig. Jeg var tidlig klar over at Jared Leto ville være rette mannen etter å ha sett på hva han har gjort. Det ble bekreftet underveis – jo vanskeligere rollen ble – jo mer briljant ble han.

Tretten år er gått siden Jaco Van Dormaels forrige film.

- Jeg hadde aldri tenkt at det skulle ta så lang tid. Jo mer jeg skreiv, desto mer måtte jeg skrive. Så lenge jeg ikke var fornøyd, fortsatte jeg å skrive. Manuset tok meg sju år. Jeg satt hver dag fra klokka to til halv fire.

- Hva er utgangspunktet for historien?

- Ideen bygger på kortfilmen È pericoloso sporgersi som jeg lagde i 1982, og som også er lik åpningsscenen i Mr. Nobody. Et barn løper etter et tog og har to muligheter – å reise av sted med moren eller bli hos faren. Med det utgangspunktet har barnet to forskjellige fremtidsmuligheter. Jeg begynte først med en historie basert på om kvinnen hoppet på toget eller ikke. Men så kom Peter Howitt med Sliding Doors etterfulgt av Tom Tykwers Løp, Lola, løp – så jeg måtte finne på noe nytt. Det var da jeg oppdaget at historien jeg holdt på å skrive, ga utallige valgmuligheter. Når du må gjøre et valg, har du mer enn to muligheter – de er uendelige. Jeg ville vise hvordan valgene sjuåringen Nemo gjorde, har påvirket livet hans når han er 120 år. Jeg har ønsket å lage en historie om kompleksitet gjennom film – som er et forenklende medium.

Ubestemmelig
Hovedrolleinnehaver Jared Leto sliter selv med å ta valg.

- Jeg kan være nokså ubestemmelig, avhengig av hva det gjelder. Det er en del personlige ting som er veldig vanskelige. Denne filmen handler like mye om skjebne som om valg. Hver dag vi lever, tar vi store og små valg basert på mer eller mindre tilfeldigheter. Hvis ikke bestefaren min hadde gått på dans den kvelden, hadde han ikke truffet bestemoren min, og verken min mor eller jeg hadde eksistert. Enkelte tror på en guddommelig prosess – jeg tror vi i stor grad påvirker vår egen skjebne gjennom de valg vi gjør. Hvis du ser tilbake i ettertid, vil du kunne se at det er en årsak til de valgene du har tatt.

- Tror du på skjebnen, at ting er forutbestemt, eller tror du at det er våre personlige valg som avgjør?

- Jeg tror vi har en viktigere personlig rolle når det gjelder vår egen skjebne, enn vi innser.

- Er du en av dem som går tilbake og angrer på valg du har gjort?

Nei. Jeg er tvert imot en av dem som tenker at gårsdagens forbannelse er morgendagens velsignelse.

- Så du angrer ingenting?

- Jeg vil ikke angre, men det er ting jeg ville ha gjort annerledes i dag. Det er alltid en årsak til det som skjer – så sant du ikke er en nihilist.

Går inn i rollen
Som skuespiller er Jared Leto mest kjent for sin rolle i Darren Aronofskys kritikerroste Requiem for a Dream. Etter kritikersuksessen fulgte Panic Room, Alexander, Lord of War og sist, men ikke minst Chapter 27 hvor han spiller Mark David Chapman – John Lennons drapsmann. For den rollen la han på seg tretti kilo. Det skulle man ikke tro når vi treffer en sylslank utgave i Venezia. Innspillingen av Mr. Nobody tok et halvt år. Etter den tid har han jobbet med musikken og bandet sitt 30 Seconds to Mars som kommer ut med ny cd før jul.

- Ser du på deg selv som skuespiller eller musiker?

- Som en arbeidsløs skuespiller som fra tid til annen aksepterer roller i de mest bisarre filmene i filmhistorien. Jeg har aldri tatt en rolle for pengenes skyld. Hvis jeg hadde gått etter pengene, hadde jeg blitt megler eller noe sånt.

- Som skuespiller synes jeg det er bedre jo mer fjern karakteren er fra mitt virkelige liv. Hvem liker å plagiere seg selv? Jo større utfordringen er, desto større er belønningen. Frem til nå har det vært et bevisst valg å spille karakterer som er veldig forskjellige fra meg. Jeg ønsker ikke å bli blandet sammen med rollefiguren. Hvis du går på kino for å se Cary Grant, så vil du se Cary Grant og ikke se ham som Elefantmannen.

Inspirasjon
I tillegg til film og musikk er Jared Leto opptatt av bøker.

- Bøker er en uendelig kilde til inspirasjon. Når du leser en bok som ”De som beveger verden” av Ayn Rand, opplever du at hjernen din utvider seg. Jeg synes det er like viktig å trene hjernen som kroppen. Hjernetrim har også en positiv effekt på arbeidet mitt.

Mr. Nobody er en veldig provokativ og filosofisk film; den får deg til å tenke over ditt eget liv, hva som skjer når du gjør et valg og hvordan livet ditt endrer seg når valget er tatt. Det kan være sjokkerende. Derfor var skytingen av filmen en veldig introspektiv periode for meg. Jeg stilte meg selv en rekke spørsmål – flere enn jeg kunne svare på angående mine egne valg opp gjennom årene. Jeg tror på et eller annet guddommelig forsyn, men på samme måte mener jeg at vi er voktere over vår egen skjebne. Jeg er ikke helt sikkert på om regissøren er helt enig med meg i det.

- Hva slags regissør er Jaco Van Dormael?

- Jeg ser på ham som den europeiske Terrence Malick. Jeg er glad for at jeg har fått jobbe med Jaco, for som jeg nevnte tidligere – denne typen filmer lages ikke lenger. Slike filmer kan bare lages i Europa, og de blir mer og mer sjeldne. Dette er først og fremst Jacos film. Det vi diskuterte mest, var hvordan jeg skulle spille den 120 år gamle utgaven av Nemo. Jeg hadde mine bestemte meninger om det, og det var den rollefiguren jeg følte sterkest nærhet til. Han minnet meg på mange måter om min bestefar som døde for et par år siden, og jeg brukte ham som forbilde da jeg skulle forme rollen. På forhånd hadde jeg også studert filmopptak av verdens eldste levende personer. Det er en fantastisk fyr i England på 112 år som røyker og går på puben hver dag og er helt klar i hodet. Det er ingen digitale effekter når jeg spiller rollen som 120-åring. Det tok seks timer i sminkerommet hver dag.

- Føler du ikke at det blir litt ekstremt å gå så opp i rollene. I forbindelse med Chapter 27 la du på deg tretti kilo?

- Av og til føler jeg meg som en idiot. Jeg har fremdeles helseproblemer etter den rollen. Ryggen min hadde ikke godt av vektøkningen. Å skape stemmen til en 120-åring var heller ikke bra for sangstemmen min.

- Seks måneders innspilling – det er mye for en film?

- Det var et fantastisk halvår. Crewet var som en stor familie. De fleste som jobbet på Mr. Nobody hadde jobbet med Jaco tidligere. Noen av dem møttes for eksempel på settet til Toto le héros og ble som en familie som hadde med seg sine tenåringsbarn under innspillingen. Det var en veldig familiær atmosfære hele tiden. Jeg elsker å filme i Europa – det er veldig forskjellig fra USA, sier Jared Leto.