Tolvårige Oscar får en ny nabo og venn i den tilsynelatende jevngamle Eli, som i virkeligheten er en over 200 år gammel vampyr.
Altså må hun ha blod, noe som går sterkt ut over det lokale innslaget av fylliker i den søvnige svenske forstaden anno 1982. De faller bokstavelig talt for den lille vampyrens blodige bitt.
Filmen har fått meget god mottakelse. Den henter mye fra den klassiske Nosferatu-filmen, ved at vampyren dukker opp ingensteds fra og plantes midt i folks hverdag. For deretter å forsvinne igjen.
Det som selvsagt gjør filmen så appellerende, er det vakre samspillet mellom de to barna. På hver sin måte sårbare outsidere. Eli har åpenbart sitt å stri med, og Oscar er mobbeoffer. Men de to støtter hverandre og blir formodentlig begge litt bedre av det.
Påsynet skjedde med utgangpunkt i en Blu-ray-plate. Formatet anbefales. Det bidrar til at bildene av den søvnige, vinterlige drabantbyen, den sterile skolen og de forfalne leilighetene blir ekstra intense. Noe som utvilsomt gjør filmen meget godt.
