Paranormal Activity har mange likheter med Blair Witch Project, men er skremmende og besettende på sin egen måte, mener vår anmelder.
Paranormal Activity blir sjelden omtalt uten sammenligning med Blair Witch Project, noe som for så vidt ikke er så rart. Dette er nemlig også en lavbudsjettsgrøsser laget som en liksomdokumentar med en unormal markedsføring via nettbaserte kanaler som har vist seg å tjene inn paranormalt med gryn.
Men det er også grunn til å påpeke at Paranormal Activity står støtt på sin egen, bunnsolide idé. Her møter vi det unge paret Katie og Mirah, som opplever urovekkende aktivitet i huset sitt om nettene. Spesielt hun mistenker at dette skyldes noe hinsides det normale. Derfor går de til innkjøp av et videokamera som skal filme mens de sover, i tillegg til at spesielt han tar dette i hånd for å fange det som hjemsøker dem.
Selve filmen er liksom en redigert utgave av disse opptakene. Selve filmingen er et tilbakevendende diskusjonstema mellom de to, og slik rettferdiggjør den hvorfor karakterene fortsetter å filme mens situasjonen blir mer og mer alvorlig. En problemstilling som må avklares i enhver film med denne type estetikk.
En ytterligere likhet med Blair Witch Project er at Paranormal Activity er skikkelig skummel. I en tid med overflod av digitalteknikk, hvor kun fantasien setter grenser for hva som kan skildres på film, er det paradoksalt nok filmer med enkelt dokumentaruttrykk framfor avansert effektbruk som skremmer aller best.
Det lar seg muligens forklare ved at denne stilen stadig kan gi en følelse av noe virkelighetsnært, også hos dagens medieblaserte filmkonsumenter. Paranormal Activity kan - igjen i likhet med Blair Witch - faktisk få deg til å lure på om det som utspiller seg, virkelig er sant.
Dessuten viser begge disse filmene at det mest skremmende ikke nødvendigvis er det som utspiller seg i blodig detalj, men det du selv må forestille deg. Det aller skumleste i Paranormal Activity foregår utenfor kamerautsnittene, men beveger seg dermed inn i hodet ditt, hvor fantasien din fyller ut bildet. Med mye større effekt enn moderne CGI.
Filmen finnes også i en alternativ, tidligere utgave, hvor den mest vesentlige forskjellen er slutten. Jeg er ikke helt sikker på hvilken jeg liker best. Selv om innholdet naturligvis ikke skal røpes her, er denne kinoversjonens avslutning mer tro mot sjangerens konvensjoner - på godt og vondt. Men uansett er Paranormal Activity en unormalt besettende grøsser.
