Underlig nok presenteres en tysk film i norsk DVD-utgivelse med en engelsk tittel. Men dette er bortimot den eneste innvendingen mot denne inntrengende, poetiske og visuelt uttrykksfulle filmen om kvinneskjebner under Berlins fall i 1945.
Filmen ser ikke kun tilbake på krigen, men knytter også linjer bakover i tysk filmhistorie. Spesielt er det en fryd å se igjen den gamle Fassbinder-skuespillerinnen Irm Hermann, som tretti år etter stadig har i behold sin eiendommelige evne til å se skummel og snill ut på samme tid. Rüdiger Vogler er kjent fra flere Wim Wenders-verker fra 1970-tallet, for eksempel den majestetiske maraton-road-movien Im Lauf der Zeit (1976).
Men i førersetet for denne filmen finner vi Tysklands nye stjerneskudd Nina Hoss, som blant annet vant Sølvbjørnen i Berlin i 2007 for sin gåtefulle hovedrolle i Christian Petzolds Yella, en særegen satire over følelseskulden i det moderne forretningsliv. Hun spiller en ung kvinne, tidligere overbevist nazist, som i ruinene av et Berlin i ferd med å kapitulere for russiske styrker må gi avkall på alle sine drømmer og det meste av sin verdighet. Russiske soldater ser nemlig på tyske kvinner som krigsbytte, og voldtekter florerer i slik grad at selv ikke middelaldrende kvinner slipper unna.
Filmen følger en rekke kvinner som på grunn av skrikende mangel på alt tvinges til å svelge sin stolthet og gi etter for russernes seksuelle krav, både for å overleve og for å søke beskyttelse mot andre soldater som er enda verre. I løpet av noen korte uker vokser det fram et improvisert sosialt fellesskap mellom tyskere og russere, bygget på gjensidig nytteverdi, men fullt av underliggende frykt og spenning. Filmen utpensler ikke det seksuelle, men er mer en psykisk tilstandsbeskrivelse, nærmest litt impresjonistisk i sin episodiske form.
Den bygger på en dagbok anonymt utgitt i 1959, men sannheten førte til ramaskrik i Tyskland, da man hevdet at boken vanæret tyske kvinner.
