La meg først begynne med å si at jeg ikke er i målgruppen. Det er sannsynligvis ikke du heller. Ok, da var det ute av veien, la oss dissekere selve filmen.
Carly vil vinne streetdancemesterskapet. Det eneste problemet er de slemme danserne, kledd i sort, som er mye bedre. Å ja, forresten, hennes eget dansecrew holder også på å splitte opp gjennom hele filmen, sannsynligvis fordi noen har fortalt førstegangsregissørene at dette vil øke den dramatiske opplevelsen, som er intenst forutsigbar. Crewet får sjokk når deres første øvingsdag blir avbrutt av regnvær, noe jeg kunne fortalt dem da de driver med gatedans – i London. Dette gjør uansett at de må finne øvingslokale, ender opp på en ballettskole hvor de må lære seg å samarbeide med danserne herfra, til tross for sine forskjeller og en ond rektor.
Det som kunne vært interessant i filmen er danse- og 3D-aspektet. Og dansen er godt gjennomført, men regissøren viser en fullstendig motvilje til å putte kameraet blant danserne og gjøre det kinematografisk interessant, og filmer det hele på avstand. Den eneste gangen 3d-effekten blir brukt til sitt fulle, er når danserne har en umotivert matkrig i kafeteriaen, hvor alle snur seg og kaster grønnsaker på kameraet. Og elleve år etter The Matrix så er det trist å se at bullet-time effekten ikke har fått et eneste nytt kreativt bruksområde, snarere tvert imot.
Dårlig film, uinteressant 3D, det er påkrevd at man sier "fin dans", men ta deg heller en kveld på YouTube og se tv-programmet Britain's got Talent, som de fleste danserne kommer fra, hvor de heldigvis blir x-et ut hver gang de prater for mye.
