Hans Petter Moland har hentet tilbake sitt stjernelag fra Kjærlighetens kjøtere; Stelland Skarsgård, Bjørn Sundquist og Gard B. Eidsvold. Sammen med rutinerte skuespillere som Bjørn Floberg og Jorunn Kjellsby gjør de En ganske snill mann til en filmopplevelse av de sjeldne.
Etter tolv år i fengsel slipper Ulrik (Stellan Skarsgård) ut igjen i samfunnet og prøver å få orden på livet sitt. Han er en ganske enfoldig fyr som ikke krever noe av andre, men gjør det som forventes av ham – også når hybelvertinna vil ha sitt.
De gamle vennene regner med at han også skal gjøre opp gammelt regnskap nå som han er ute igjen – knerte tysteren som fikk ham sperret inn. Det har med respekt å gjøre. Skal du bli tatt alvorlig kan ikke tystere gå ustraffet rundt. Samtidig merker han alderen – han skal bli bestefar.
Filmhistorikeren Peter Cowie har beskrevet Hans Petter Moland som en norsk Ridley Scott, men med En ganske snill mann har Moland laget Coen på norsk. Dette er tidenes beste norske komedie - en film full av svart humor i en historie som minner om Coen-brødrene og Aki Kaurismäki på sitt beste.
Kombinasjonen Hans Petter Moland og Stellan Skarsgård er usedvanlig vellykket. At det er god kjemi mellom regissør og skuespiller, er det ingen tvil om, aldri har Stellan Skarsgård hvert bedre enn her. Han bærer filmen godt hjulpet av et knippe veteraner innen norsk film. Jorunn Kjellsby er et funn i sin rolle. Sammen med Stellan byr hun på tidenes sexscene i norsk film.
En ganske snill mann har et helt annet internasjonalt potensial enn Molands forrige komedie, Gymnaslærer Pedersen, som nok ble for norsk tematisk.
Hans Petter Moland har aldri laget en dårlig film siden han debuterte med Secondløitnanten i 1993. Det har gått fire år siden Molands forrige film. La det ikke bli like lenge til neste. Han er vår største regissør, og la ham for gud skyld slippe å vente i kø fordi han har feil kjønn.
