George Clooney er glimrende som mannen med midtlivskrise og hjerteløs jobb i Up in the Air.
Den vanskelige økonomiske situasjonen i USA er stadig i bakgrunnen av Jason Reitmans morsomme og edruelige filmen, men det er hovedkarakterens midtlivskrise som får en skikkelig omgang. Det er nettopp denne fine balansen og samspillet mellom det større samfunnsbildet og det mer personlige feltet som forvandler Up in the Air til en av årets mest gjennomførte amerikanske filmer.
Up in the Air har en amerikansk nok begynnelse. Skyene flyr forbi, og det store amerikanske landskapet og byene forandrer seg nedenfor. Woody Guthries This Land Is Your Land spiller over åpningssekvensen. Men det er en hip hop-versjon vi hører på, og filmens hovedkarakter vandrer ikke gjennom landskapet for å kjempe for de fattige og arbeidsløse. Tvert imot. Ryan Bingham (George Clooney) reiser fra by til by som en “sparkeekspert” hvis jobb er å informere de ansatte ved forskjellige bedrifter om at deres tjenester ikke lenger er ønsket. Det er en ubarmhjertig jobb som Ryan tar meget seriøst. Sekvensen der han pakker for enda en reise med stor omhu og en nesten militær presisjon, er både morsom og litt skremmende. Han er stadig på reise fra by til by, eller som han sier: “Last year, I spent 322 days on the road, which means I spent 43 miserable days at home.”
Ryan bor selvfølgelig alene. Hans behov for stadig å være på reise, skjuler problemer med følelsesmessig forpliktelser. Ryan rystes ut fra sine komfortable rutiner når Natalie (Anna Kendrick), en ung og aggressiv ny sjef, foreslår å kutte reiseutgifter ved å sparke folk via videokonferanse. Samtidig utvikler Ryan et romantisk forhold med en like reiseerfaren forretningskvinne Alex (Vera Farmiga). Legg til en familiebegivenhet som Ryan er tvunget til å bli en del av, og livsstilen hans truer med å gå i stykker.
Reitman, som er både filmens produsent, manusmedforfatter og regissør, tar et stort skritt fremover med sin tredje film. Up in the Air gir et edruelig bilde av den økonomiske virkeligheten, samtidig som den byr på en perfekt blanding av bitende humor og emosjonell ærlighet.
Reitman klarer å holde balansen mellom disse to forskjellige narrative trådene på en fin måte, og han får god hjelp av Clooneys glimrende prestasjon. Hans Ryan Bingham er en sjarmerende og emosjonelt innadvendt mann med en ganske hjerteløs jobb, som får en sjanse til å se seg selv i speilet og lære noe av det. Det skal forbli usagt om dette skjer til slutt eller ikke.
