Som årets største uavhengige filmsuksess på nordamerikanske kinoer, ser det ut til at (500) Days of Summer har fanget den “romantiske” tidsånden ikke bare til generasjon Y, men også noen av oss som er eldre enn det.
Meditasjon over en hensvinnende livsstil, i en film som til syvende og sist har for lite å gi.
De fleste kjenner historien om Alice i Eventyrland: Liten jente følger en kanin ned i et hull, kommer til en underlig verden befolket av ekstraordinære med uvanlig logikk og sans for byråkrati. Da boken kom i 1865 ble dens originale lek med form og struktur normgivende for fantasilitteratur, og den har vært populær blant barn og voksne siden. Det er en historie som har blitt for
Den danske regissøren Lone Scherfig har gjort brite av seg med produksjonen av An Education, om ei ung jentes trøblete inntreden i voksenlivet.
En mann våkner opp på et badegolv med blodige klær. Han dusjer, skifter klær og sykler til jobb. Som om alt var normalt, noe det ikke er.
Danske Janus Metz stakk av med Kritikerprisen på filmfestivalen i Cannes for Armadillo.
Den strømlinjeformede Hollywood-remaken er faktisk en forbedring av den danske, hjemmestrikkede Brødre på nesten alle punkter.
Casanegra er film noir fra Marokkos skyggeside.
Den britiske regissøren Neil Marshall er ingen kunstner, ingen såkalt "auteur". Han er derimot en dyktig, effektiv håndtverker, på linje med amerikanske kolleger som John Carpenter og Robert Rodriguez, og lager action- og spenningsfilm for "gutta" – solide, upretensiøse konstruksjoner som ikke umiddelbart faller sammen idet man legger en kritisk hånd på
Når Warner Bros. nå kommer med den bredt anlagte eventyr-filmen Clash of the Titans og velger å surfe på 3D-bølgen, må de regne med å bli sammenlignet med andre storfilmer som har benyttet samme teknologi.
Mitt liv som hund av Lasse Hallström hører absolutt med til mine favorittfilmer. Filmen ga ham en Hollywood-karriere som toppet seg med Hva er i veien med Gilbert Grape? Siden har det stort sett gått nedover med svensken. Dear John er et bevis på at regissøren har mistet grepet og tar til takke med det han blir tilbudt – for dette er ille.
På slutten av 1990-tallet dukket det i filmen opp en underlig bråkjekk en. Wes Anderson het han, og gjennom filmer som Rushmore (1998) og The Royal Tenenbaums (2001) etablerte han seg raskt som en av våre mest originale stemmer, breddfull av ironi, imidlertid med en usedvanlig sår klangbunn.
På mange måter lever vi i en fryktkultur. Først er vi redde for svineinfluensaen, og så er vi redde for vaksinen. Men det spørs om det ikke var enda verre før. Det kanskje mest slående med Det hvite båndet er hvordan frykt og underdanighet blir drillet inn i barna, slik at hele deres liv blir forkrøplet, i en gledesløs tilværelse som gjennomsyrer alle klasser og samfunnsl
Djevelens trekkspill er en sjelden liten perle av en film – en musikalsk roadmovie full av originalitet og usedvanlig vakkert laget.
Med Dragetreneren viser Dreamworks nok en gang at de er kongen av animasjonsfilm , og den har det som skal til for å bli den store familiefilmen i påska.
Hans Petter Moland har hentet tilbake sitt stjernelag fra Kjærlighetens kjøtere; Stelland Skarsgård, Bjørn Sundquist og Gard B. Eidsvold. Sammen med rutinerte skuespillere som Bjørn Floberg og Jorunn Kjellsby gjør de En ganske snill mann til en filmopplevelse av de sjeldne.
Regissør Terje Rangnes har tidligere mest gjort seg bemerket på tv, og det har han dratt positiv nytte av i En helt vanlig dag på jobben – filmatiseringen av Se og Hør journalisten Håvard Melnæs’ selvbiografiske bok med samme navn. Det er fortellingen om den unge journalisten som ville forandre verden og forsvare den lille mann, men karrieren tok en annen vei. <
Man kan holde festtaler i det uendelige om billettinntektene til nyere norske filmer, men det er ikke til å komme bort fra at det ytterst sjelden her til lands lages seriøse filmer om temaer som føles viktige. Engelen, dokumentarfilmskaperen Margreth Olins første spillefilm, er definitivt en slik, og burde være et velkomment bidrag i et film-Norge rikt på flinkhet, men fa
Et øyeblikk frihet er en film full av gode intensjoner, men lite mer.
Herr Nemours (Louis Garrel) er en ung lærer og 16-årige Junie (Léa Seydoux) hans elev. De har et forhold. De utgjør et usedvanlig vakkert par, som skapt for en fransk film om ungdommelig brusende følelser.
Klar for en ny fransk biografisk film om landets kulturelle ikoner? Etter La vie en rose (om “spurven” Edith Piaf) og Coco før Chanel (om moteskaperen Coco Chanel) rykker vi nå nærmere vår egen tid med Serge Gainsbourg – sanger, komponist og provokatør.
Jared Hess skapte seg et navn med Napoleon Dynamite. Det har han evnet å legge i grus med Gentlemen Broncos som er en usedvanlig hjelpeløs produksjon. Allerede ett kvarter ut i filmen ender denne kitschfilmen ettertrykkelig i grøfta og evner aldri å komme opp igjen.
De siste femten årene under Nicolae Ceausescu var de verste i Romanias historie. Likevel kalte landets propaganda-apparat det for ”den gylne tiden”.
Med myndig kontroll over en komplisert intrige blir den nye Jim Carrey-filmen en varm kjærlighetshistorie, en lunt humrende komedie og en studie i menneskelig besluttsomhet.
Tradisjonen tro så slår ikke kombinasjonen Morgan Freeman og Clint Eastwood feil denne gangen heller. Hollywoods gullgutt Matt Damon er et velkomment og styrkende supplement til stjernelaget, og resultatet av det gode samarbeidet vitnes i Invictus, som er en riktig så fin film, om enn ikke fullstendig perfekt.
Robert Downey jr. er tilbake som Tony Stark og hans alter ego Iron Man i nok et actionspekket superheltunivers, med skråblikk på flere tidstypiske fenomener på toppen.
Etter mange års rabalder er det godt å se Tom Cruise tilbake i sitt rette element. I en rolle hvor han får være actionhelt, men også får spille på en del av den gutteaktige sjarmen som han først ble kjent for. Og han har heldigvis drøssevis igjen.
Man kan si hva man vil om regissør og manusforfatter Thomas Cappelen Malling, men mannen har en usedvanlig frodig fantasi når han tar oss med til norsk 70- og 80-tallshistorie i denne ninjafilmkomedien.
Regissør Sebastián Silva tar oss med rett inn i det klassedelte søramerikanske samfunnet i denne chilenske filmen om hushjelpen Raquel.
Libanon fikk Gulløven ved fjorårets filmfestival i Venezia. Det er en usedvanlig sterk spillefilmdebut av den israelske regissøren Samuel Maoz. Filmen er basert på hans egne opplevelser som stridsvognskytter under Libanon-krigen i 1982 – altså samme krig som den israelsks Gullpalmevinneren i Cannes, Vals med Bashir, tok for seg året før.
Libanon fikk Gulløven ved fjorårets filmfestival i Venezia. Det er en usedvanlig sterk spillefilmdebut av den israelske regissøren Samuel Maoz.
Menn som stirrer på geiter utgir seg for å ha noe nytt å melde, uten helt å vite hva den skal mene om det.
Mye ammunisjon, men for lite ambisjon fra mannen som en gang ga oss Delicatessen.
Hovedrolleinnehaver og manusforfatter Emma Thompson har forstått det der med hvordan man skal lage gode filmer generelt og barnefilmer spesielt. Og der hun med den første Nanny McPhee skapte sin egen og sjarmerende vri på Mary Poppins, så følger hun imponerende godt opp og overgår faktisk seg selv i Nanny McPhee og det store smellet.
Elegant innpakning av metropolen og fascinerende kjærlighetshistorier i New York, I Love You.
Paranormal Activity har mange likheter med Blair Witch Project, men er skremmende og besettende på sin egen måte, mener vår anmelder.
Det er lite som er så vidunderlig her i verden som intelligent underholdning, og Polanskis Skyggen er i all sin eleganse og kontrollerte vitalitet en Roman Polanski i ren oppvisningsstil.
Vi befinner oss i Harlem anno 1987. Precious handler om den objektivt stygge og svært overvektige, svarte, understimulerte jenta Claireece Precious Jones, glimrende tolket av Gabourey ”Gabby” Sidibe. Rollen er hennes debut som skuespiller.
Et i utgangspunktet forslitt materiale forvandles til et mesterverk av levd liv og uhørt intensitet.
Inntrengende bosnisk film om personlig frihet satt opp mot streng religiøs selvutslettelse, med en sjeldent engasjerende og sympatisk hovedperson.
Når Ridley Scott går løs på Robin Hood-myten, så gjør han det grundig. Robin Hood fremstår som en helt annen enn den vi kjenner fra utallige filmer og tv-serier.
Etter i om lag to år å ha slitt med følelsen av at Sex and the City-gjengen solgte sin sjel til djevelen og dømte seg selv nedenom og hjem med den første filmen etter tv-serien, så er det deilig forløsende at jeg finner meg positivt overrasket over Sex and the City 2 og faktisk klarer å nyte mesteparten av det jeg bevitner fra kinosetet.
Drømmen om Amerika og et bedre liv nord for den meksikanske grensen er en gjenganger i mange latinamerikanske filmer, men få greier å fortelle den med slik en overbevisning og troverdighet som Cary Fukunaga i Sin Nombre. Den er en sterk parallell fortelling om latinamerikanske gjengers råskap og lovløsheten.
En vennlig mann preget av stille desperasjon blir i sommervarmen presset til å starte et aldri så lite pensjonat for eldre damer.
La meg først begynne med å si at jeg ikke er i målgruppen. Det er sannsynligvis ikke du heller. Ok, da var det ute av veien, la oss dissekere selve filmen.
Hvem i all verden var Karl Marthinsen? Benedicte M. Orvungs formmessig dristige film gir et svar, og innlemmer denne "ukjente" mannen i Norges tvilsomme panteon av nazister og krigsforbrytere, på linje med Quisling, politiminister Jonas Lie og justisminister Sverre Riisnæs.
Velkommen til Club Havana i Oslo, sensommeren 1943. Her opptrer Eva Karlsen, i Lene Nystrøms skikkelse, både som sangerinne og dobbeltagent. Nattklubben frekventeres av tyske offiserer og norske forretningsmenn som pleier noen mindre vakre vennskap. Disse manifesterer seg blant annet i aluminiumsproduksjonen på Herøya, hvor den nasjonale hjørnesteinsbedriften Hydro tjener gode p
Filmer som tar for seg menneskelig sameksistens og overlevelseskraft etter at en katastrofe har ødelagt den verden vi kjenner, er ikke sjelden vare. Det finnes en hel rekke av dem, nå nylig blant annet filmatiseringen av Cormac McCarthys The Road med Viggo Mortensen. Nå kommer en til: Tvillingbrødrene Albert og Allen Hughes’ The Book of Eli.
The Good, the Bad, the Weird er en filmteknisk imponerende, men uengasjerende og repetitiv gjenfortelling av Leones klassiske western.
The Imaginarium of Doctor Parnassus inneholder litt for mye av Terry Gilliams styrke og svakhet.
Få forfattere har satt mer preg på ettertiden enn Leo Tolstoj. Adelsmannen, forfatteren og filosofen Leo Tolstoj brøt på sine gamle dager med den ortodokse kirken.
The Road er ubønnhørlig dyster og overbeviser samtidig som film.
The Twilight Saga - Eclipse er ungdomsromantikk, actionfilm og skrekkvisjoner i skreddersydd innpakning, med gode spesialeffekter og et fengende persongalleri. Men en original historie er det ikke, rent bortsett fra vampyr- og varulvkrydderet.
Oldboy-regissør Park Chan-wook har nok en gang laget en film som overrasker publikum. Hans nye film Thirst vekket betydelig oppsikt ved fjorårets filmfestival i Cannes.
Til Huttetuenes land er vakker og storslagen. Rett og slett et animert kunstverk.
Det må ha vært helt utenkelig nervepirrende å være Lee Unkrich de siste fire årene. Den statistisk usannsynlige, ubrutte strømmen av monstersuksesser Pixar har pumpet ut siden 1995, må skape umenneskelige nivåer av prestasjonsangst.
George Clooney er glimrende som mannen med midtlivskrise og hjerteløs jobb i Up in the Air.
Det er like greit å slå fast med en gang: Vegas er en av de beste norske filmene jeg har sett de siste årene. Det er en dramatisk, rørende og sørgelig film om tre ungdommer som støtes bort av sine familier. Og derfor er det komplett uforståelig at man i filmens forhåndsreklame har framstilt den som en musikkfylt ungdomsfilm. Det bidrar kun til at de som vil ha glede av å
Det har tatt lang tid for Yohan – Barnevandrer å nå filmlerretet. Filmen har vært utsatt flere ganger. Etter å ha sett resultatet er det bare å beklage at den ikke har fått ytterligere utsettelser, for dette er pinlig dårlig.
Festlig anslag koker dessverre bort i kun jevnt fornøyelig ungdomskomedie.